Tette bånd i oljå
KOMMENTAR: Det høringen om åpningen av Barentshavet sørøst viste, var ikke om området hadde blitt åpnet eller ikke. Den viste hvor tette båndene har vaert mellom departementet og oljeindustrien. Året var 2013. Norge hadde tre år tidligere blitt enige om hvor delelinjen med Russland skulle gå i Barentshavet.
Avtalen ga Norge råderett over et område på nesten 89.000 kvadratkilometer. Og når dette nå kunne åpnes for petroleumsvirksomhet, ville det gi norsk olje- og gassnaering store, nye muligheter.
Oljeprisen var i gjennomsnitt 108,7 dollar per fat i 2013. Det gikk så bra i oljå at det manglet arbeidskraft overalt. Året før hadde oljebransjen holdt et «vekkelsesmøte» på ONS, med Aslak Sira Myhre i spissen, der de ba ungdom velge oljefag. «Framtiden er lysere enn på lenge, fikk ungdommen vite. Det er full gass på norsk sokkel i 40 år til».
Vi var i ferd med å innse akkurat hvor stort Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen var. Og i 2011 ble det også funnet store mengder med olje i Johan Castberg i Barentshavet.
Åpningen
Det var med dette bakteppet Stortinget sommeren 2013 gikk inn for å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Davaerende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) sa at «det var forenlig med miljøhensyn å åpne Barentshavet sørøst, og at dette ikke brøt med IEA-analysen», spesielt siden de ikke åpnet områdene rundt Jan Mayen.
2013 var også før oljekrisen, som viste oss at det kanskje ikke var så lurt å vaere så oljeavhengige som vi var, det var to år før Parisavtalen ble undertegnet og før engasjementet for klima skjøt fart.
Under klimarettssaken mot staten i Høyesterett før jul kom det fram at det hadde vaert en dialog mellom
Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet om lønnsomhet i Barentshavet sørøst.
Interne e-poster mellom direktoratet og departementet viste at en utregning som kom fram til at det kunne bli betydelige tap dersom oljeprisen falt, ble fjernet fra direktoratets ressursrapport.
Men Høyesterett var klar i sin dom i at beslutningen om å åpne Barentshavet sørøst ikke var avhengig av hvordan tallene ble lagt fram, om de var diskonterte eller ikke.
«Også andre hensyn enn lønnsomhet, som å holde leteaktiviteten på norsk sokkel på et visst nivå, distriktshensyn og sikkerhetspolitiske hensyn, ser ut til å ha vaert medvirkende til åpningen», heter det i dommen fra Høyesterett.
Og som alle med litt kjennskap til oljeindustrien også vet, er det ikke før en leter og eventuelt finner noe at de reelle kostnadsanalysene skjer.
Tette bånd
Det som derfor er mer interessant, både med e-postutvekslingene, som NRK omtalte i høst, og med høringen på mandag er at det viser hvordan Olje- og energidepartementet over flere år har jobbet svaert tett opp mot oljeindustrien og deres ønsker.
E-postutvekslingene viste at direktoratet både ble fortalt av Olje- og energidepartementet om å «passe på at ikke Barentshavet sørøst blir snakket ned» og om å ikke komme med mer informasjon om verdivurdering før behandlingen i Stortinget. Ansatte i departementet var også, ifølge e-postene, inne og redigerte i direktoratets tekster.
Det minnet litt om en annen sak, som både Aftenbladet og andre medier har dekket tett: Saken om lønnsomhet i Goliat-utbyggingen.
Et spørsmål fra SVs Heikki Holmås om når Goliat-feltet ville vaere lønnsomt for staten, førte i 2017 til hodebry for Olje- og energidepartementet.
Gjennom korrespondanse, som Teknisk ukeblad den gang fikk innsyn i, kom det fram at ekspedisjonssjef i OED, Lars Erik Aamot, understreket overfor kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, Andreas Wulff, at et Goliat i null i 2019 ville svekke argumenter mot lønnsomheten i Barentshavet.
Denne formuleringen skapte reaksjoner internasjonalt. Fagbladet Upstream skrev blant annet at departementet forsøkte å få positive antakelser fra oljeselskapet som et ledd i å forsvare videre leteaktivitet i Barentshavet.
Manglende kompetanse
I høringen mandag deltok Åslaug Haga, som var oljeog energiminister for Senterpartiet fra 2007 til 2008. Hun sa hun opplevde et embetsverk i departementet som hadde manglende kompetanse på andre energiformer enn olje og gass.
«Det er ikke vanskelig å se at man er opptatt av å forsvare den virksomheten, men jeg kan samtidig si at det var et system som var veldig konserverende på vegne av olje og gass. Og hvor man ikke så muligheten for å utvikle andre energikilder for å skape arbeidsplasser i Norge,» sa Haga.
Selv om det er en stund siden 2008, er det mye som kan tyde på at Olje- og energidepartementet har fortsatt å legge til rette for olje- og gassnaeringens interesser også i tiden etter dette.
Det høringen derfor handlet om er ikke om Barentshavet sørøst hadde blitt åpnet eller ikke, dersom Stortinget hadde fått tilleggsinformasjonen om lønnsomhet. I 2013 lå alt til rette for en åpning uansett. I dag hadde vurderingene vaert helt annerledes.
Føringer
Det høringen handler om er tilliten Stortinget har til at embetsverket er i stand til å gi alle relevante opplysninger i saker de skal ta stilling til.
Dersom oljedepartementet har lagt føringer for hvilken informasjon som skal presenteres, og dersom en naering har fått saerbehandling, er det svaert kritikkverdig.
Nå er det Tina Brus (H) ansvar som olje- og energiminister å sørge for at dette ikke skjer. I høringen sa hun at det i fjor høst er satt i gang et arbeid med å gjennomgå dette.
Både denne høringen og Brus arbeid med dette bør føre til mer åpenhet og større tillit til at beslutninger ikke blir tatt uten at all informasjon er tilgjengelig.
At det skjer faglige diskusjoner er greit nok, men da er det viktig også at en statsråd kan vaere sikker på at de får all relevant informasjon. Det er tross alt statsråden som står ansvarlig for det som legges fram for Stortinget.