Snakk med oss som voksne mennesker

UNGDOM: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når livet blir vanskelig. Hvorfor kan ikke de voksne hjelpe og ta meg på alvor?

Vi ungdommer må laere oss å bli klar for voksenlivet. Jeg vet at jeg ikke er den eneste 13–15 åringen som ikke vet hvordan man starter vaskemaskinen eller hvordan man betaler regninger. Jeg forstår jo at det ikke er jeg som må betale regningen, men snart er det jeg som sitter der og ikke vet hvordan mamma og pappa gjorde det. F.eks. Når pappa og mamma ikke er hjemme og det er jeg som skal lage middag, sender jeg melding til pappa og lurer på hvordan jeg skal starte ovnen eller hvordan jeg koker pasta. Da sier han at jeg må vente til han kommer hjem.

Vi vil vaere forberedt

Ungdommer må også vise at de vil laere de «grunnleggende, daglige oppgavene», og da må foreldrene la oss laere dem. For de fleste er det sånn når man spør: «Hvordan skrur jeg på ovnen?» Da kommer foreldrene og gjør det for dem. La oss laere det, vi vil vaere forberedt, vi vil føle kontroll og trygghet når livet begynner å bli vanskelig.

Hva kan vi gjøre med dette da? y Det må starte med at foreldrene aksepterer at tenåringene deres vokser opp og ikke trenger hjelp med alt. y Foreldre la oss prøve oss selv på voksen oppgaver og heller hjelpe oss hvis det går galt. Uten å bli sinna. y Lettere å laere av faste plikter med en

god veiledning.

Hjelp til det følelsesmessige

Vi vil ikke bare ha hjelp med praktiske gjøremål som å vaske klaer og skru på ovnen, men vi trenger også at dere forteller oss hvordan vi takler en vanskelig situasjon følelsesmessig: som hjertesorg, knust vennskap eller depresjon og tap av selvfølelse.

Jeg sier ikke at dere skal hindre at det skjer, men når det skjer, vil vi gjerne vite hvordan vi håndtere det best. Snakk med oss som voksne mennesker og ikke pakk det inn i noe det ikke er. Vi vil bli tatt på alvor!