Tradisjonell og digital mobbing

DISPUTAS: Elever som ble mobbet, ønsket en laerer som de kunne snakke med og som tok dem på alvor samtidig som hun satt inn tiltak og gav informasjon underveis i prosessen, viser ny doktorgrad. 29. januar disputerte Ida Risanger Sjursø for doktorgraden Utdanningsvitenskap ved UiS.

Sjursø forsvarte avhandlingen «Traditional and cyber victimization: Emotional problems and perceived teacher support». I avhandlingen har hun undersøkt emosjonelle konsekvenser av tradisjonell og digital mobbing, i tillegg til betydningen av en autoritativ laererstil i arbeidet med mobbesaker.

Det å bli utsatt for mobbing kan påvirke barns mentale helse. I en studie av over 3000 norske 15-16 åringer, fant hun at det er en sterkere sammenheng mellom det å bli utsatt for digital mobbing og symptomer på angst enn det å bli utsatt for tradisjonell mobbing og symptomer på angst.

Sjursø har også intervjuet elever mellom 12 og 18 år som har opplevd mobbing over lang tid. Hun forteller at informantene hennes beskrev frykt knyttet til skolen, eller stedet der de opplevde å bli mobbet.

– De som hadde opplevd digital mobbing i tillegg til tradisjonell mobbing, beskrev også opplevd frykt på fritiden. Det å bli mobbet via for eksempel sosiale medier eller spill gjør at en del av disse elevene aldri har en frisone, sier hun.

Det er tidligere gjort lite forskning på mobbing og laererstil, men det som er gjort, viser at i klassene hvor det er en autoritativ laerer, er det også mindre mobbing. Det ser altså ut som at det virker forebyggende.

– Det å oppleve mobbing er helt forferdelig for den det gjelder. Ved å møte voksenpersoner som tar dem på alvor, informerer underveis og setter tydelige krav til dem og omgivelsene kan vi kanskje bidra til at noen elever kommer ut av marerittet de lever i, understreker Sjursø.