Kjempegran på Vaulen fjernes mot eierens vilje
STAVANGER: Brit Gill har bodd på Vaulen i godt over 60 år. Nylig ble hun dømt til å sage ned et mer enn hundre år gammelt grantre i hagen sin.
– Jeg synes det er helt feil at man bare skal fjerne gamle traer på den måten. Hadde det vaert farlig, hadde jeg ikke hatt noe imot å fjerne det, slik vi har gjort med flere andre traer i årenes løp. Men dette er et friskt tre som vi har satt pris på og tatt vare på. Jeg føler meg litt overkjørt i denne saken, sier Gill.
Motorsag
Tirsdag morgen sto Stavanger natur og idrettsservice klar med mannskaper og en diger lift for å sage ned det 35 meter høye og kraftige treet. Det er Gill som må betale for jobben. Hun må også betale saksomkostninger.
– Reell fare
Det var Gills tidligere nabo som forlangte treet fjernet, og oppga i forliksrådet en rekke plager treet angivelig førte til: y Treet tar meget sol fra eiendommen hans, da treet er plassert sør-vest for hans bolig og eiendom. y Treet tar også en del utsikt. Dessuten skaper treet ubehagelig skygge over plen, bolig, terrasser og soverom. y Videre skaper treet grobunn for mose på plen og grønske på bygning. y Brunsnegler skal også ha bedre vekstvilkår grunnet treet. y Treet er et grantre og virker også skjemmende på omgivelsene. y Treet og dets enorme høyde medfører mye avfall på naboens plen, hage, bygning og takrenner. y Treet utgjør også en meget reell fare ved en eventuell nedblåsing. Det utgjør et stort faremoment for klagers eiendom, bygning og hage. Også mennesker kan bli skadet ved en eventuell faresituasjon. I dommen vises det til at treet ikke er vernet,
Påregnelig
– Var det ikke et alternativ å beskjaere treet?
– Man kunne selvsagt ha kuttet det ned til en høyde som ligger innenfor det naboloven anviser, tre ganger avstanden til nabogrense, men det ville jo ikke blitt noe fint tre, sier Gills prosessfullmektig, advokat Erik Mauritzen.
Han mener fortsatt at forliksrådets dom er feil, siden den forhenvaerende naboen kjøpte den aktuelle eiendommen i 2013, da treet hadde akkurat samme størrelse og omfang som i dag.
Mauritzen har likevel rådet sin klient til ikke å gå videre med saken, fordi det vil koste mye å ta saken videre i rettssystemet.
– Det har blitt en tilleggsbelastning for Gill at kommunen har brukt så lang på å behandle søknaden om å felle treet. Vi søkte i april, men fikk ikke svar på denne før i januar i år. I mellomtiden har motparten gått til namsretten med krav om tvangsfullbyrdelse, noe som har ført til ytterligere saksomkostninger for min klient, sier Mauritzen.
Stavanger verner traer
Brit Gill er meget forundret over dommen i forliksrådet, både på grunn av naerheten til fredede Hindal gård og kommunens skjerping av regelverket når det gjelder vern av store traer.
Det er bare to uker siden kommunestyret vedtok en ny bindende strategi for bevaring av bytraer. Her ble det blant annet slått fast at man må søke om dispensasjon for å få lov til å felle bytraer større enn 90 cm i stammeomkrets i Trehusbyen.
Grantreet hos Brit Gill har en omkrets på naermere 3 meter ved roten. Problemet er at det ikke står i Trehusbyen, et spesifisert sentrumsnaert område som stort sett ligger i bydelene Storhaug og Eiganes/Våland.
Viktig for naturen
Katarina Lütcherath er konstituert seksjonssjef i park og natur i
Stavanger kommune. Hun synes det er trist at et så stort og fremdeles friskt tre blir fjernet.
– Vi er veldig opptatt av å bevare så mange traer som mulig. I tillegg til det estetiske, handler det om å bevare viktig biomangfold. Slike store traer er viktige habitater for mange arter, både fugler, insekter, moser og lav. Det er også en utstrakt politisk vilje til å bevare traer, sier hun.
– Arborister har beskrevet treet som friskt. Etter mitt skjønn er det ikke bare viktig biologisk og estetisk, men det har også historisk verdi på grunn av naboskapet til
Hindal gård. Treet er en rest etter gårdsdriften på Hindal. Hvis vi har et ønske om å bevare så mye som mulig av byens bio-kapital, må alle bidra til det, sier hun.
Hun bekrefter imidlertid at det ikke er noen konkrete vernebestemmelser knyttet til dette bestemte treet. Det er ikke fredet etter naturmangfoldloven, slik bare et par-tre traer i Stavanger er. Det er heller ikke spesifisert som vernet i reguleringsplanen for området.
Naboloven
Da Stavanger Forliksråd behandlet saken i fjor vår, gikk de ikke inn på om treet faktisk utgjør noen risiko for omgivelsene, men bemerker at klageren hadde forklart at han følte seg utrygg og at han helst sov på hytta eller et annet sted i huset.
Forliksrådet drøftet så bestemmelsene i naboloven og om treet var «verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåter på slike stader». Forliksrådet mente at så var tilfelle, at det 35 meter høye treet var for stort og at det måtte fjernes eller beskjaeres.
Saken ble på ny behandlet i namsretten like før jul. Der ble det slått fast at dommen fra forliksrådet var rettskraftig, og det ble åpnet for tvangsfullbyrdelse av dommen. At naboen da hadde avtalt å selge sin eiendom videre, talte heller ikke til grantreets fordel.