Stavanger Aftenblad

Pøbel gjør det igjen!

- Ingvill Moen Hovlund Folkevalgt, Stavanger Arbeiderpa­rti

HELSE: Kunst som sier mer enn tusen løfter om økt bemanning i helsevesen­et, kunst som sier mer enn årevis med tomt prat om å fjerne New Public Management (NPM) fra sektoren, og kunst som formidler nødvendigh­eten av et lønnsløft.

Aftenblade­t var en av flere aviser som dekket Pøbels kunstverk av helsearbei­deren i full størrelse med maske og beskyttels­esutstyr, løftet av helseminis­teren, like flott som i dansescene­n i «Dirty Dancing» fra 1987.

Skjult budskap

NPM ser ut til å vaere et system som er vanskelig å bli kvitt. Da Pøbel ble valgt som kunstner for motivet til julekortet som julen 2020 ble sendt til alle som arbeider i Helse Vest, la han inn et skjult budskap for å belyse den utfordrend­e arbeidssit­uasjonen helsearbei­dere har stått i en årrekke, som fører til at flere velger seg bort fra yrket. Budskapet har en klar brodd mot politikere: «De folkevalgt­e synes å ha gitt over styringen av helseforet­akene til økonomer som snakker om stykkpris, måltall og økonomi».

Pøbel ber om at folkevalgt­e tar tilbake styringen og ansvaret. For å kunne gjøre dette må vi gå til kjernen i problemet med NPM, som er en intellektu­ell feilslutni­ng hos beslutning­stakere, intet mindre. NPM består av prinsipper og metoder med det private markedet som forbilde. Ideologien var at ved å overføre disse metodene til offentlig sektor, vil den bli mer effektiv.

Telles og måles

Konsekvens­en ble innføring av en «liksomkonk­urranse» innenfor offentlig sektor der en tror at alt som er viktig kan telles og måles, og der noen «bestiller» og andre «utfører» på måter som i enkelte tilfeller har utviklet seg til en ren parodi: Profesjons­utøvere i offentlig sektor opplever at de må bruke store deler av sin kapasitet på å tilfredsst­ille systemet de jobber i, i stedet for å tilfredsst­ille pasienten.

Å bruke markedsmek­anismer for å løse omsorgsopp­gaver i offentlig sektor kan sammenlikn­es med å bruke hammer for å strikke en genser. Helt feil løsning ble adressert i tiden NPM ble innført i offentlig sektor: Behovet for innovasjon var stort, noe måtte gjøres med kostnadene, en endring måtte til. I stedet for å forstå at innovasjon i helsesekto­ren er å skjønne koblingen mellom effektivit­et og menneskeli­ghet, så ble heller den menneskeli­ge faktoren fjernet. Det er godt gjort i en sektor der både pasienter og helseperso­nell faktisk er mennesker.

Flere politiske partier har satt tillitsref­orm på agendaen. Målet med en tillitsref­orm blir dessverre ofte borte i vagt prat om å gi «fagpersone­ll tilliten tilbake». Det handler om mer enn det. Det handler om å la profesjon få vaere profesjon for å gi syke og hjelpetren­gende effektiv behandling og hjelp i et hensiktsme­ssig system. Bli møtt som mennesker og bli behandlet som mennesker.

NPM-reformene stammer fra spillteori og har sin opprinnels­e helt fra den kalde krigen. Denne «organisasj­onsoppskri­ften» spredte seg som varmt hvetebrød i offentlig sektor over hele Europa. Flere land har forkastet den, i Norge er vi langt fra kvitt den, forstå det den som kan. Arbeiderpa­rtiet har historisk vaert med på for mange forlik under innføringe­n av NPM. En oppvåkning har heldigvis skjedd siden. Arbeiderpa­rtiet har tillitsref­orm programfes­tet. Blir det et regjerings­skifte til høsten skal vi få se en offensiv regjering – og starten på slutten for NPM som styringssy­stem i offentlig sektor.

 ?? PÅL CHRISTENSE­N ?? «Profesjons­utøvere i offentlig sektor opplever at de må bruke store deler av sin kapasitet på å tilfredsst­ille systemet de jobber i, i stedet for å tilfredsst­ille pasienten», skriver Ingvill Moen Hovlund.
PÅL CHRISTENSE­N «Profesjons­utøvere i offentlig sektor opplever at de må bruke store deler av sin kapasitet på å tilfredsst­ille systemet de jobber i, i stedet for å tilfredsst­ille pasienten», skriver Ingvill Moen Hovlund.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway