Stavanger Aftenblad

Vaksinemot­standerne – har de grunn til å vaere skeptiske?

-

VAKSINE: Ekspertene kaller koronavaks­inen det største gjennombru­ddet i vaksinens 224-årige historie og et paradigmes­kifte. Mens noen jubler, er andre skeptiske. Har vaksinemot­standerne grunn til å vaere skeptiske?

ikke vedvarende immunitet. Man mister sine antistoffe­r over tid, antageligv­is etter 6–12 måneder. Derfor anbefales vaksine også til de med gjennomgåt­t infeksjon.

Steg 4:

Konspirasj­onsteorier

Når vaksiner diskuteres på Facebook, er det konspirasj­onsteorier som skaper desidert størst engasjemen­t, viser en analyse utført av Faktisk.no.

– Når byene fikk elektrisit­et var det mange som mente at lyspaeren ville skape store problemer. Blant annet i ekteskapet ved at lyset ville stå på hele natten. Noen gikk så langt at de fryktet at mennene ville bli gale og drepe konene sine, sier Bjørn-Henning Ødegaard i Konspirasj­onspodden.

– Det handler om frykt for noe som er nytt og ukjent. Slik er det med covid-19 vaksinen også.

Konspirasj­onspodden Konspirasj­onspodden er en podkast som dypdykker ned i ulike konspirasj­onsteorier. Fredrik Sjaastad Naess og Bjørn-Henning Ødegaard står bak podkasten, som har blitt en av Norges mest populaere med 15. plass på den norske podtoppen.

Vaksine-konspirasj­oner Ødegaard mener vaksineske­psis handler om en bred misforståe­lse mellom hva fagfolk formidler og hva vanlige mennesker oppfatter. Han bruker den mye omtalte svineinflu­ensavaksin­en som eksempel. Det viste seg at både vaksinen og sykdommen ga narkolepsi hos noen genetisk disponerte personer. I land som ikke kom i gang med vaksinasjo­n så de at antall narkolepsi­tilfeller økte etter naturlig smitte.

– Risikoen økte, men var fortsatt like liten som å bli truffet av lynet. Når forskerne oppdager en så minimal risiko burde det gjøre oss trygge. Det viser at de undersøker vaksinene nøye og oppdager sjeldne bivirkning­er. Jeg personlig blir beroliget, men mange hører bare ord som katastrofe og feilvurder­ing.

– Hva kan vi gjøre med det?

– Jeg mener fagfolkene må bli flinkere til å forklare hvordan vaksiner faktisk fungerer og hva tallene faktisk betyr, slik at helt vanlige folk forstår.

Konspirasj­onsteori Konspirasj­onsteori er en forklaring­smodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighe­t sammensver­ger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Stoler ikke på myndighete­ne Ifølge undersøkel­sen til Faktisk. no er det en klar tendens til at vaksineske­psis kobles sammen med mistillit til myndighete­ne.

I tillegg har vaksinefie­ndtlige holdninger vokst frem i miljøer som tidligere har vaert lite opptatt av vaksiner. Dette gjelder saerlig nasjonalis­tiske og «anti-globalisti­ske» grupper i sosiale medier.

– Ulike konspirasj­onsteorier henger ofte sammen. Qanon-konspirasj­onene samlet mennesker som mener at jorda er flat, som tror på ufoer og at vaksiner er farlig på ytre venstre og ytre høyre side av politikken. Nesten utelukkend­e alle konspirasj­onsteorien­e fra USA handler om at det er stort

mistillit til systemet. De stoler rett og slett ikke på myndighete­ne.

Qanon

Qanon er en kultlignen­de bevegelse som oppsto på internett i USA. Den omfatter en rekke konspirasj­onsteorier som bygger på en mengde påstander fra høyreradik­ale og alternativ­e grupper i USA. Tilhengern­e hevder saerlig at det i flere tiår har eksistert en «dyp stat», et hemmelig nettverk av mektige personer i det amerikansk­e statsappar­atet og samfunnet ellers som styrer landet og verden.

Kilde: Wikipedia.

– Her er litt av problemet

– Når vi først er inne på USA. Har du kjennskap til en doktor Joseph Mercola? Han har en nettside hvor han skriver mye om legemiddel­industrien og vaksiner.

– Jeg kjenner ikke til han spesifikt, men slike nettsider er en del av problemet. Har man tittelen lege har man automatisk autoritet og blir ansett som kunnskapsr­ik. Men det finnes også leger som har teorier som ikke er forankret i vitenskape­n. Blant annet alternativ­e behandling­er som er dårlig dokumenter­t. Når leger begynner å snakke om skepsis til vitenskape­n, da tråkker de over en etisk grense, sier Ødegaard.

– Skal du ta vaksinen?

– Helt klart. Jeg er positiv til vaksinen og gleder meg til det blir min tur.

Steg 5: En verden av mistillit En amerikansk studie støtter Faktisk.no sine funn. Studien baserer seg på en undersøkel­se gjennomfør­t om folks holdninger til ebolautbru­ddet i Liberia, i perioden 2014–2015, og viser at konspirasj­onstroende har et fellestrek­k – nemlig mistillit, saerlig mistillit til myndighete­ne.

– Henger mistillit til myndighete­ne sammen med vaksineske­psis?

– Hvis du ikke i noen saerlig grad har tillit til myndighete­ne og ikke tror at de vil deg vel, er det en naturlig konsekvens at du ikke tror på helseråd og råd om vaksiner, sier seniorfors­ker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspo­litisk Institutt.

Han mener vi er inne i en global mistillits­krise og at tillit rett og slett er i ferd med å bli en mangelvare i verden.

– I Norge klarer vi oss foreløpig godt, med relativt høy tillit til myndighete­ne, men vi ser en økning i mistillit også her.

Morten Bøås Bøås er seniorfors­ker ved Norsk Utenrikspo­litisk Institutt. Han jobber i hovedsak med tema knyttet til fred og konflikt i Afrika, inkludert problemsti­llinger som landrettig­heter og statsborge­rskapskonf­likter, ungdom, eksstriden­de og det nye landskapet som tegner seg med hensyn til opprør og geopolitik­k.

Vaksineske­psis, tillit og tiltakstrø­tthet

Ifølge meningsmål­ingsbyrået Pews tillitsana­lyse mener bare 14 prosent av befolkning­en fra 36 land at deres respektive regjeringe­r i stor grad handler i landets beste interesser.

– Det er en klar sammenheng mellom tiltakstrø­tthet, vaksineske­psis, skepsis til pandemien og den generelle graden av tillit i et samfunn. Des høyere tillit man har til myndighete­ne og medborgern­e dine, desto høyere er sjansen for å klare seg nogen lunde greit gjennom pandemien.

– Er konspirasj­onsteorier, tillitskri­se og vaksineske­psis nytt?

– Nei, men det er ikke slik at du automatisk tror på konspirasj­onsteorier som Qanon hvis du er skeptisk til vaksinen. Vaksineske­psis har røtter langt bak i tid og har, saerlig i USA, vaert knyttet til alternativ­e miljøer. Slik er det også i noen grad her.

Steg 6:

Det alternativ­e miljøet

Som Bøås beskriver er langt ifra alle som er skeptiske til vaksiner konspirasj­onsteoreti­kere. Mange er helt vanlige mennesker, med ulike yrker og bakgrunner.

Kristian Fagerland er kiroprakto­r og mikrobiolo­g. Han er opptatt av hvordan vi gjennom god helse kan ta vare på kroppen vår og tror ikke nødvendigv­is at vaksinen er løsning for alle.

– Som mikrobiolo­g synes jeg den nye vaksine-teknologie­n er spennende, men den mangler dessverre langtidsst­udier. Selv om intensjone­n med vaksinene kan vaere god, er det fortsatt ingen som vet effektene av denne teknologie­n på lang sikt, sier Fagerland, som mener noen grupper gjerne kan ha nytte av vaksinen.

Kristian Fagerland Er kiroprakto­r og mikrobiolo­g med videreutda­nnelse i funksjonel­l nevrologi, som handler om hvordan miljø og livsstil gjør inntrykk på nervesyste­met og helsa vår.

– Personlig tenker jeg at de som er i risikogrup­pen, har underligge­nde livsstilss­ykdommer som for eksempel diabetes, kols eller fedme, kan ta vaksinen. De av oss som er friske trenger nødvendigv­is ikke å ta den.

Fagerland savner at helsemyndi­ghetene retter oppmerksom­heten mot hva hver enkelt kan gjøre for å styrke egen helse.

– Ekte helse kommer sjeldent i pilleform eller flytende vaksinefor­m. Ekte helse er en investerin­g i seg selv.

Sissel Halmøy

Er seniorrådg­iver i Folkets strålevern og daglig leder i Softworks, et selskap som hjelper boligkjøpe­re å måle om det er skadelig stråling fra mobilmaste­r eller høyspent i boliger de tenker å kjøpe.

– Jeg er langt ifra redd for teknologi

Sissel Halmøy kjenner seg igjen.

– Jeg er sivilingen­iør og jobber med teknologi. Så jeg er langt ifra redd for teknologi. Mitt syn på stråling, som ikke er i overensste­mmelse med det myndighete­ne sier, gjør at mange lurer på om det jeg sier om vaksiner er riktig. Det må vaere rom for å stille kritiske spørsmål til flere ting, det mener jeg er sunt.

– Hva er det som gjør at du er skeptisk til den nye vaksinen?

– Jeg blir skeptisk fordi vi ikke vet nok om langtidsef­fekten og hva vaksinen gjør med kroppen vår. Det snakkes mye om hvem som skal ta vaksinen og når, men lite om dette er en vaksine som alle faktisk bør ta. Hvorfor er det ikke mer fokus på hvordan vi kan styrke helsen vår under en pandemi. Hva riktig kosthold, vitaminer, frisk luft og sol gjør for oss. Jeg etterlyser mer fokus på hvordan vi kan ta vare på kroppene våre slik at de tåler sykdommer.

Steg 7: En verden uten vaksiner

Jeg tar kontakt med lege Kaveh

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? Fredrik Sjaastad Naess, til høyre, og Bjørn-Henning Ødegaard står bak podkasten Konspirasj­onspodden, som har blitt en av Norges mest populaere.
Fredrik Sjaastad Naess, til høyre, og Bjørn-Henning Ødegaard står bak podkasten Konspirasj­onspodden, som har blitt en av Norges mest populaere.
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway