– Kommunens overskudd oppfattes som en spyttklyse
SANDNES: Hovedtillitsvalgt
Helge Kristoffersen tordner etter at kommunaldirektøren fremstiller et overskudd på 144 millioner kroner som en gladsak. – Med litt bedre kontroll på økonomien hadde vi som jobber i Sandnes-skolen, sluppet våkenetter med bekymringer for elevenes framtid.
Kristoffersen, som representerer Norsk Lektorlag, krever både forklaring og unnskyldning fra kommunedirektøren.
I et leserbrev i Aftenbladet er han ganske skarp.
Bakteppet er at Sandnes kommune grunnet bratt inntektsfall så seg nødt til å trekke i den økonomiske nødbremsen da økonomiplanen for 2021–2024 ble behandlet av politikerne høsten 2020. Det ble vedtatt å kutte 40 millioner i skolen, noe som vil gi 65 faerre ansatte. Både rektorer, tillitsvalgte og foreldreutvalget uttrykte stor bekymring for kuttene.
Nyheten som Aftenbladet brakte denne uka om et netto driftsresultat på 144 millioner kroner, mot et underskudd på 51 millioner året før, faller med denne bakgrunnen i dårlig jord hos Helge Kristoffersen:
«Sandnes-skolen skal spare og jobber mer effektivt. Alle er enige om at det er best for alle å få bukt ned unødvendig pengebruk. Men nødbremsen fra i høst med ytterligere titallsmillioner, kunne vi faktisk vaert spart for.
Med litt bedre kontroll på økonomien hadde vi som jobber i Sandnes-skolen, sluppet våkenetter med bekymringer for elevenes framtid. Ledere og tillitsvalgte har gått på endeløse møter for å finne de minst hjerteskjaerende og minst urettferdige kuttene. Å bli servert i februar et overskudd kan oppfattes som ei spyttklyse i ansiktet. Store og små i sandnesskolen krever en forklaring!», skriver han.
Umusikalsk, mener Koldal (R) Kommunestyrerepresentant Ole Ronny Koldal (R) er enig med Kristoffersen.
– Det er veldig umusikalsk. Jeg, som jobber i barnehage, ser at tidlig innsats er viktig. Det er trasig når det er der det skal kuttes. Skolemidler skal gå til skoler, ikke til å sikre et positivt driftsresultat, sier han.
Han mener at de sparte pengene ikke bør settes i fond, men gå til skole, oppvekst og uteliv i Sandnes. Utelivet i Sandnes reagerte sterkt da kommunen i desember besluttet å gi 5 millioner av regjeringens koronamidler til motkonjunkturtiltak.
– Kuttene i skolen har ført til en reduksjon på cirka 40 stillinger, men jeg mener at vi nå kan bruke disse pengene på å beholde stillingene i noen år fremover. Dette er et valg som blir gjort av posisjonen, det er politikk, sier Koldal.
Hva er forklaringen kommunedirektør, Bodil Sivertsen?
– Vi hadde en stor skattesvikt allerede etter første perioderapport i fjor vår, og var tvunget til å vedta økonomiske innsparinger for alle områdene. I tillegg kom pandemien og det var lenge svaert usikkert hva vi kom til å få av kompensasjon fra staten, samtidig som var vi i en situasjon der vi måtte kutte mye. Vi har fått midler under pandemien, men de har kommet puljevis, og vi har kjørt et stramt regime fordi vi ikke visste hvor mye av utgiftene vi kom til å få dekket, sier Sivertsen.
Hun legger til at store deler av overskuddet skyldes at kommunen i stor grad har klart å omdisponere ressurser.
– Kunne de store kuttene i sandnesskolen vaert unngått?
– Nei, kuttene skyldes i stor grad den økonomiske utviklingen før korona og ville skjedd selv om vi ikke hadde hatt pandemien. Nå skal vi selvfølgelig vurdere situasjonen frem mot neste perioderapport, men det ligger fortsatt inne kutt i prosjekt Sandnes 2025 som ikke er identifisert. Jeg tror ikke det vil vaere grunnlag for å reversere vedtatte kutt, men vi skal ikke spare for å sette penger i banken, sier kommunedirektøren.
Vil ikke si unnskyld
– Forstår du at de ansatte i skolen blir provosert?
– Selvfølgelig forstår jeg det. Dette er en pedagogisk utfordring. Men det er mange kommuner som er i samme situasjon og leverer overskudd.
– Kristoffersen mener det er på sin plass med en unnskyldning. Har han rett?
– Jeg forstår at laererne er oppgitte og at de står i en tøff hverdag, men det er ikke riktig å si unnskyld når usikkerheten har vaert så stor. Vi har alle hatt en knalltøft år med mye usikkerhet.