«Jeg kjenner fortsatt hjertet dunke når politiet kjører forbi»

BARNEVERNET: – Det verste er når voksne tilkaller politi som et avskrekkende tiltak, sier Thomas Johansen og Silje Marie Bergh Sveum i Landsforeningen for barnevernsbarn.

– Dette er urovekkende funn. Vi visste at barnevernet bruker politiet mye, men ikke at det var så mye. Det er veldig bra at Aftenbladet har dokumentert omfanget. Det er all grunn til å vaere bekymret for barnas rettssikkerhet, sier leder Thomas Johansen og nestleder Silje Marie Bergh Sveum i Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB).

Forrige fredag avdekket Aftenbladet at politiet utførte 2800 oppdrag for barnevernet i 2019. Lørdag fortalte vi 100 historier om politioppdrag mot barn og ungdom, de fleste bosatt på institusjon. Det var da Silje Marie Bergh Sveum leste om den 17 år gamle jenta som ble båret inn i en politibil av to forbipasserende, to barnevernsansatte og tre politibetjenter, at hun tenkte:

«Oj, hva skjer her?»

Vil ha sivilt politi

– Jeg reagerer først og fremst på hvor mange som måtte til for å holde henne. Det må ha vaert traumatisk. Er du ei 17 år gammel jente, trenger du ikke sju voksne mennesker oppå deg. Nå har ikke jeg all informasjon om situasjonen. Kanskje måtte de roe henne ned. Men dette virker voldsomt.

Silje Marie Bergh Sveum vet litt om hva dette handler om. Som tidligere barnevernsbarn har hun erfart politiet selv. Det har mange av LFBs medlemmer. De mener at noen ganger er det riktig av barnevernet å bruke politiet. Det kan vaere av hensyn til sikkerheten til ungdommen, andre ungdommer på institusjonen eller ansatte. Én ting er de tidligere barnevernsbarna i LFB uansett enige om: Bruk av uniformert politi bør begrenses.

– De fleste av oss har jo kjennskap til hvordan det er å bli møtt av politiet. Og vi har nedfelt i vår politiske plattform at bør det vaere politi, så skal det vaere sivilt politi, sier Johansen.

– Dersom politibetjenter kommer i sivil og i sivile biler, kan møtet blir mindre traumatiserende for ungdommene. Da kan vi senere i livet se politi på gata uten å få hjertebank, sier Bergh Sveum.

– Tullete svar av direktør Landsforeningen setter pris på at

Aftenbladet har dokumentert omfanget av politioppdrag for barnevernet, og laget statistikk over hva som skjer under oppdragene. Samtidig mener de det trengs mer kunnskap. Da syns de det er merkelig å lese at politidirektøren i Norge ikke vil prioritere å lage en årlig statistikk over politioppdrag for barnevernet. Direktørens begrunnelse: loggføringssystem er gammelt. Å lage statistikk vil vaere ressurskrevende.

– Det syns jeg er et tullete svar, sier Bergh Sveum.

– Aftenbladet bestemte seg for å finne ut av dette. Da bør myndighetene klare det også. Det bør vaere en enkel sak for myndighetene å skaffe seg oversikt over dette, hvis de mener det er viktig.

De to lederne for LFB forutsetter at også Barne-, ungdoms- og familied irektoratet får oversikt og kontroll over feltet. Når skjer politioppdragene? I forbindelse med akuttplasseringer? Ved undersøkelser i hjemme og omsorgsovertakelser? Eller ved akutte faresituasjoner og rømninger fra institusjoner? Alle slike ting må kartlegges, mener de.

– Kanskje bør det lages en egen protokoll ved politioppdrag, sier Bergh Sveum.

– Der kan institusjonene rapportere: Hvorfor tilkalte de politiet? Hva gjorde de for å unngå bruk av politi? Hvordan fulgte de opp ungdommen i etterkant? Hvordan fulgte de opp beboerne som var vitne til politiaksjonen.

For også å vaere vitne til politiaksjoner, kan vaere skremmende og traumatisk.

– Vi forventer at regjeringen sørger for at denne jobben blir gjort. Vi må ha kontroll på omfanget av politioppdrag mot barn. Og vi må ha mer kunnskap om hva som skjer i disse situasjonene. Vi er som sagt alvorlig bekymret for barnas rettssikkerhet, sier Johansen og Bergh Sveum.

– Politi som avskrekkende tiltak

Bruker barnevernet politiet bare når det er nødvendig, slik loven krever? Ved hvert tredje politioppdrag Aftenbladet analyserte, framsto det som usikkert om barnevernet hadde vurdert å bruke mindre inngripende tiltak.

– Hvilken terskel institusjonene har for å tilkalle politiet, handler i stor grad om hva slags relasjon de har til ungdommene, sier Thomas Johansen.

– Noen steder må de låse seg inn på kontoret hvis ungdommen for eksempel er voldelig. Da skulle det bare mangle at politiet kobles inn. Men terskelen for å be politi om bistand, er ulik. Det verste er når voksne tilkaller politi som et avskrekkende tiltak. «Oppfør deg, hvis ikke ringer vi politiet», sier de. Og så ringer de politiet, for å vise at de mener alvor.

– Vet du at dette skjer?

– Ja, jeg vet at sånne ting skjer, sier Johansen.

– Det kan jeg bekrefte, sier Bergh Sveum.

– Politiet må sees i kortene Barneombudet sa til Aftenbladet at hun frykter for barnevernsbarnas rettssikkerhet. En grunn er at politiets dokumentering av maktbruk ikke er gjenstand for ekstern kontroll og tilsyn. Barnevernet, derimot, må sende rapporter til

Vi må ha kontroll på omfanget av politioppdrag mot barn. Og vi må ha mer kunnskap om hva som skjer i disse situasjonene.

Thomas Johansen og Silje Marie Bergh Sveum i LFB