Vill kamp om nettets fremtid
ANALYSE: Facebooks nye angrep på den australske regjeringen er en del av et langt større oppgjør om fremtidens Internett. Selv om det i første omgang bare handler om Facebooks australske nyhetsblokade.
Det er en av de villeste kampene om internettets fremtid som nå utspiller seg i Australia. Først truet Google med å fjerne søkemotoren sin fra det australske nettet. Så meldte Microsoft at de aldri kunne tenke seg å forlate land som Australia, og at søkemotoren deres, Bing, var et godt alternativ. Kort tid etter ombestemte Google seg og forsikret den australske statsministeren om at de ikke ville hindre dem fra å bruke søkemotoren deres likevel.
Og nå har altså Facebook valgt å blokkere alle australske nyheter på plattformen sin.
Tvisten dreier seg om at den australske regjeringen vil tvinge teknologifirmaer som Google og Facebook til å betale nyhetsprodusentene for innholdet som dukker opp på plattformene deres.
Det store perspektivet
I et litt større perspektiv handler dette om konkurransen mellom bedrifter som drømmer om å dominere markeder, men frykter hardhendt regulering. Og så viser saken at vi er blitt avhengige av de digitale tjenestene til noen få bedrifter som kan forsvinne over natten.
Ambisjonene om en fri og uavhengig presse er sentrale i det vidtfavnende australske lovforslaget. Lovforslaget skal motvirke den pågående krisen i nyhetsbransjen, ved å tvinge søkemotorer og sosiale medier til å betale for nyhetsinnholdet de viser på plattformene sine.
Det har de ikke lyst til, og kanskje med god grunn. Google og Facebook har hittil nektet å betale for innhold som de lenker til via søkemotorene eller plattformene sine. Spørsmålet er hvor grensen går mellom hva som skal vaere gratis, og hva som skal betales for.
Hvis alle nettsidene skal ha penger av Google og Facebook, bryter det hele sammen.
Det australske tiltaket kom samtidig med at både Google, Facebook og Microsoft var i ferd med å rulle ut mer frivillige og kontrollerte tiltak innenfor nyhetsområdet.
Et eksempel er News Showcase, et partnerskap mellom Google og nyhetsprodusentene, som innebaerer at Google betaler aviser for at de fjerner betalingsmuren på visse nyhetssaker og gjør innholdet fritt tilgjengelig på Googles egen plattform. Den slags tiltak støtter nyhetsindustrien i det omfanget Google ønsker, men understreker samtidig teknologiplattformens dominans, fordi den kan sette vilkårene for både produksjon og tilgang til nyheter.
Det australske tiltaket er et oppgjør med at Google og Facebook lager spillereglene. Det er også et av de mest hardhendte forsøkene på å tvinge teknologiplattformene til konsekvent å betale for innhold.
Likevel har Google valgt å gi etter for presset, og har laget avtaler med australske nyhetsprodusenter. Facebook har derimot valgt å blokkere innhold som de må betale for, og man kan dermed verken dele eller se australske nyheter på Facebook lenger.
Det handler om store penger Den australske kampen er viktig, fordi den setter to utfordringer ved den digitale utviklingen på spissen:
For det første er det en kamp om markeder. Akkurat nå dominerer Googles søkemotor med nesten 90 prosent av verdens søk. Alternativer som Microsofts Bing og kinesiske Baidu, deler de resterende andelene mellom seg. Så når Microsoft byr seg fram for Australia er det også et forsøk på å utfordre Googles monopol, som gir adgang til brukere, data og annonsekroner.
For 20 år siden var det Microsoft som hadde rollen som monopolist. Firmaet ville vaere den ledende portalen til Internettet og holdt konkurrentene ute ved å begrense muligheten for å installere andres programvare på maskinene deres. Men planen om et perfekt monopol gikk skeis, da den amerikanske staten vant rettssaken mot Microsoft i 2001. Jeg kan anbefale å søke på opptakene fra avhøringene, hvis du vil ha et glimt av en bedrevitende Bill Gates i 40-årene som drikker Cola og svarer på spørsmålene til aktor med en god del arroganse. Det australske tiltaket åpner opp for nye typer konkurranse mellom de største teknologifirmaene.
For det andre er det en kamp om å posisjonere seg som ansvarlig samfunnsbygger. Det er etter hvert blitt tydelig at digitale plattformer skaper desinformasjon og polarisering på den ene siden, og på den andre at kvalitetsjournalistikk er sentralt for demokratiet. Samtidig er digitale tjenester blitt en uunnvaerlig ryggrad i de fleste samfunn.
Hittil har teknologifirmaene verken hatt ansvar for innhold, eller det man kan kalle forsyningsplikt. De kan selv bestemme hva de vil ha på plattformene sine, og de kan fritt velge å fjerne tjenester fra et land. Den usikkerheten er vi ikke vant til på andre områder.
Forestill deg eksempelvis at motorveier var utviklet og kontrollert av private bedrifter som fritt kunne utestenge privatbilister, hvis et transportfirma ville betale prisen for å kjøre alene på veiene. Sånn sett er Microsofts beskjed også et forsøk på å posisjonere seg som en moden distribusjonsaktør som er til å stole på. Samtidig gir Facebooks blokkering av australske nyheter et bilde av en umoden virksomhet som nekter å forhandle, og ikke vil innrette seg etter lovverket i landene de operer i.
Til sist handler det jo om hvorvidt vi kan la den digitale utviklingen styres av teknologifirmaer som skiftevis blir mer modne, men aldri kommer til å ha samfunnets behov i sentrum.
Mikkel Flyverbom skriver
i Politiken og underviser ved Copenhagen Business
School.