Først morsdag – så morsmålsdag

SPRÅK: Morsdag, farsdag, valentinsdag ... så mange forskjellige markeringer gjennom hele året – men hvor mange av oss vet at UNESCO har utnevnt den 21. februar til den internasjonale morsmålsdagen?

Bakgrunn for denne dagen er en trist begivenhet – mange studenter ble drept og skadet under en demonstrasjon i Dhaka, i Bangladesh. De kjempet for å få lov til å snakke og bruke sitt morsmål, bangla. Myndighetene i Bangladesh hadde bestemt at urdu skulle vaere det eneste offisielle språket i landet.

Vi er heldige her i Stavanger og i Norge – vi kan bruke både bokmål og nynorsk, ulike minoritetsspråk i Norge og alle morsmålene som blir snakket blant familier og mennesker med en annen kulturell bakgrunn. Vi er språkrike i denne byen som har flere enn 170 nasjonaliteter representert i befolkningen.

38 språk, det er fantastisk

Det norske skolesystemet legger opp til tospråklig fagopplaering (TFO) og morsmålsopplaering (MMO) som en støtte til flerspråklige barn som holder på å laere norsk som andrespråk. På Johannes Laeringssenter

er det ansatt 69 morsmålslaerere som underviser i 38 språk. Dette er fantastisk, synes jeg, og det er en ordning som ikke mange europeiske land legger opp til i samme grad.

Men hvordan tenker vi rundt morsmålene til barn, ungdommer og voksne her i byen vår, på skolene, i barnehagene, på jobb? Er det noen språk som har høyere status enn andre? Graderer vi rang etter om personen ved siden av oss snakker fransk eller arabisk, italiensk eller swahili? Morsmålet er vanlig det språket en person behersker best. Det er språket en allerede har fått med seg i magen til moren, dets lyder er en fortrolig med fra veldig tidlig alder. Det er det språket som ligger hjertet naermest, som man kan uttrykke følelsene best med. Det er det språket som en kan dele humor med, der en forstår metaforer, poesi, tvetydigheter. Det er det språket som utgjør en stor del av identiteten vår.

Den nye laereplanen, som er blitt gjeldende på skolen fra august 2020, slår fast i kapittelet «identitet og kulturelt mangfold» som en del av opplaeringens verdigrunnlag at «alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet».

Vi ser deg

Hvordan står det til på skolen og i barnehagen – anerkjenner vi barna og elevenes ferdigheter i å kunne snakke, forstå, lese eller skrive på et annet språk? Anerkjenner vi foreldrenes rolle i å styrke barnas morsmålskompetanse? Er vi nysgjerrige og åpne for å la elevene vise oss hvordan en skriver på arabisk eller tigrinja, laere oss en sang, en rim eller regle på tyrkisk eller rumensk, henge opp noen ord på somali, polsk eller bulgarsk på veggene i klasserommene våre? Kan vi hilse «hei» og «takk» på de ulike språkene barna i klassen er eksperter på, og anerkjenner vi den viktige rollen en tospråklig laerer har for samfunnet vårt? Dette signalet hadde vi da sendt til de flerspråklige barna: Vi ser deg, vi setter pris på din kunnskap, vi gir deg en bekreftelse på din sammensatte identitet – og akkurat som du er, er du unik og beriker oss!

Nelson Mandela sier: «If you talk to a man in a language he understands, that goes to his head. If you talk to him in his own language, that goes to his heart.»

Når vi som kan vaere laerere på skolen, ansatte i barnehagen, kollegaer på jobb, naboer eller helt vanlige mennesker i møte med et annet menneske åpner opp for morsmålet til den andre, har vi mye å vinne: et smil, en bedre forståelse for hvordan det er å laere et nytt språk, innsikt i et annet språk og en annen kultur. Vi kan utvide horisonten vår og bidrar til å skape et inkluderende samfunn.

Morsmålsdager hele året Morsmålsdagen 21. februar kan vaere et første skritt, men det hadde vaert kjekt om vi kunne hatt morsmålsdager gjennom hele året – akkurat som det hadde vaert kjekt å ha litt mer valentinsdag, farsdag og morsdag i hverdagene våre.