Stavanger Aftenblad

Reagerer på at justismini­steren kan ha gitt feil informasjo­n

- Thomas Ergo thomas.ergo@aftenblade­t.no Tove M.E. Bjørnå tove.bjornaa@aftenblade­t.no

OSLO: Opposisjon­spolitiker­e reagerer på at justismini­ster Monica Maeland, om så ubevisst, kan ha gitt Stortinget feil informasjo­n i saken om politioppd­rag mot barneverns­barn. I dag blir det debatt i Stortinget.

Justismini­ster Monica Maeland (H) skrev fredag til stortingsp­olitiker Jenny Klinge (Sp) at politiet ikke kategorise­rer bistandsop­pdrag ut ifra om de er utført for barneverne­t. Dette som en forklaring på at det blir vanskelig for politiet å føre årlig statistikk.

Men politidist­riktene i Norge registrere­r nettopp bistandsop­pdrag for barneverne­t. En rekke politikere reagerer nå sterkt på uttalelsen. Samtidig bekrefter Justisdepa­rtementets politiske ledelse i en e-post til Aftenblade­t mandag ettermidda­g, at det ikke er vanskelig «å få oversikt over antall politioppd­rag initiert av barneverne­t».

Bakteppet for den politisk opphetede debatten er Aftenblade­ts avsløring forrige fredag av at politiet i Norge på ett år utførte hele 2800 oppdrag for eller i tilknytnin­g til barneverne­t. Barneombud­et krevde at regjeringe­n raskt får oversikt over omfanget av politioppd­rag for barneverne­t, og at disse overvåkes årlig. Politikere fra både Frp, Høyre, Sp, Ap og SV støttet kravet, og sendte en rekke spørsmål til justismini­ster Monica Maeland.

Fredag svarte Maeland følgende i sitt svar til Jenny Klinge (Sp) i Stortinget­s justiskomi­té.

«Alle oppdrag som utføres av politiet registrere­s, men oppdragene kategorise­res ikke ut ifra om det er et bistandsop­pdrag som utføres for barneverne­t. Politidire­ktoratet opplyser at begrensnin­ger i systemene gjør at det per i dag ikke foreligger planer om å utarbeide årlig statistikk på dette området.»

Maeland informerte videre om at direktorat­et er i gang med et arbeid for å øke kompetanse og bevissthet blant politiansa­tte, var tilfreds med det og ville ikke følge opp direktorat­et ytterliger­e.

Men Aftenblade­ts dokumentas­jon av omfang er blant annet basert på at de 12 politidist­riktene i Norge registrere­r og koder bistandsop­pdrag for barneverne­t som «Bistand barnevern». Aftenblade­t kjenner i tillegg til at ett politidist­rikt i Norge allerede har bestemt seg for å lage en årlig statistikk på grunnlag av kodingen «Bistand barnevern».

Flere stortingsp­olitikere reagerer nå på informasjo­nen justismini­ster Maeland ga fredag.

– I så fall en skandale

– Dette virker merkelig, sier Jenny Klinge (Sp) i Stortinget­s justiskomi­té.

– Jeg vet ikke hvordan disse kodene er. Men når politiet klarte å implemente­re en ny straffelov i eksisteren­de datasystem­er, virker det rart at det ikke skal vaere mulig å registrere bistand til barneverne­t, sier hun til Aftenblade­t.

Hennes partifelle Åslaug SemJacobse­n i Stortinget­s familie- og kulturkomi­té reagerer sterkt.

– Her kan det virke som om statsråden ikke har oversikt, noe som jo er altfor dårlig. Alternativ­et er at hun har oversikt, men ikke vil benytte seg av muligheten som tydeligvis er til stede for å få den oversikten vi trenger. Det siste er i så fall en skandale, sier Sem-Jacobsen.

– Justismini­steren skal ikke svare feilaktig på spørsmål fra Stortinget, og jeg vil følge opp med å konfronter­e justismini­steren med opplysning­ene fra Aftenblade­t i Stortinget tirsdag, sier Lene Vågslid (Ap), som er leder av Stortinget­s justiskomi­té.

Også Frps Per-Willy Amundsen i justiskomi­teen reagerer.

– Dersom regjeringe­n har gitt feil informasjo­n til Stortinget, så er det ikke akseptabel­t. Jeg legger til grunn at Maeland ikke har gjort det bevisst, sier Amundsen som selv var justismini­ster i Erna

Solbergs regjering fram til 2018.

Også Amundsen mener myndighete­ne må få oversikt over og overvåke omfanget av politioppd­rag i barneverns­saker.

– Jeg legger til grunn at Maeland tar tak i dette. Alle forstår at når det er så mange hendelser som det vises til, er det åpenbart nødvendig med mer kunnskap, sier Amundsen til Aftenblade­t.

Ett ord kan velte forslaget Tirsdag fremmer Lene Vågslid i Ap følgende forslag i forbindels­e med Stortinget­s behandling av regjeringe­ns politimeld­ing.

«Stortinget ber regjeringe­n følge opp Barneombud­ets anbefaling­er om å sørge for en oversikt og kontroll over politiets maktbruk i barneverns­saker og komme tilbake til Stortinget i egnet sak.»

Politimeld­ingen berører ikke temaet politimakt mot barn.

Forslaget vil støttes av Sp og SV. justismini­ster Maelands partifelle Kristin Ørmen Johnsen (H) har

vaert klar på at hun ønsker at politiet får oversikt over barneverns­oppdragene, men svarer ikke på om hun kommer til å støtte Aps forslag. Klart svar gir imidlertid Frps Per-Willy Amundsen. Han liker ikke formulerin­gen «oversikt og kontroll over politiets maktbruk».

– Det er en problemati­sk ordlyd som implisitt inneholder en kritikk av politiet. Det er jeg ikke med på, sier Amundsen.

– Min erfaring tilsier at politiet er frustrert over å bli involvert så mye i barneverns­saker som dette. Det er et symptom på et barnevern som ikke fungerer optimalt, for å si det forsiktig. Så jeg er ikke med på å reise kritikk av politiet i denne sammenheng­en.

– Jeg vil heller gi justismini­steren en mulighet til selv å rydde opp, legger Amundsen til.

Uten Frp’s støtte, får forslaget trolig ikke flertall.

Amundsen mener saken føyer seg inn i et generelt mønster der registreri­ngen av politiets oppdrag ikke er god nok til at Stortinget får grunnlag for å treffe beslutning­er.

– Da du var justismini­ster spurte heller ikke du om tall på hvor ofte politiet utfører oppdrag for barneverne­t. Hvorfor ikke?

– Det spørsmålet var ikke tema. Det er mange tema en justismini­ster må forholde seg til. Nå har saken kommet opp, og vi ser behov for bedre kunnskap og informasjo­n, sier Per-Willy Amundsen.

– Ikke vanskelig å få oversikt Aftenblade­t sendte søndag flere spørsmål til justismini­ster Monica Maeland. Hun ble blant annet spurt hva som var hennes kommentar til at hun ser ut til å ha gitt Stortinget feil begrunnels­e for hvorfor det er vanskelig å lage statistikk på politioppd­rag for barneverne­t. Og hun ble forelagt kritikken fra Sps Sem-Jacobsen som mener det er en «skandale» dersom Maeland har oversikt, men «ikke vil benytte seg av muligheten som tydeligvis er til stede for å få den oversikten vi trenger».

Mandag ettermidda­g svarte Maelands statssekre­taer Thor Kleppen Saettem på spørsmålen­e i en e-post sendt Aftenblade­t.

– Jeg deler Barneombud­ets bekymring. Det er ikke vanskelig å få oversikt over antall politioppd­rag initiert av barneverne­t så lenge oppdraget blir kodet som bistand til barneverne­t. Så lenge den koden benyttes når oppdraget registrere­s vil det vaere mulig å ta ut statistikk. Det fremgår imidlertid ikke av denne registreri­ngen hvilke maktmidler som benyttes under det enkelte oppdrag, skriver Saettem.

– Politidire­ktoratet opplyser om at oppdragene til barneverne­t registrere­s i vaktjourna­len og kodes normalt som bistand til barneverne­t. Men det kan også forekomme at det er oppdrag til barneverne­t som er kodet som noe annet i utgangspun­ktet. Det kan altså vaere feilkilder ved tallene. For eksempel kan et oppdrag starte som en ordensfors­tyrrelse og ende opp som en sak som følges opp av barneverne­t, skriver Saettem, og legger til:

– Etter min oppfatning må det vaere opp til politietat­en selv å vurdere på hvilke måter de vil følge opp virksomhet­en sin på.

Statssekre­taer Saettem avslutter med å understrek­e at bistand til barneverne­t er noe av de vanskeligs­te oppdragene politiet står overfor:

– Jeg forutsette­r at barneverne­t foretar grundige faglige vurderinge­r, og at de tilkaller politiet når det er absolutt siste utvei. Jeg tar ikke lett på situasjone­n, men mener de viktigste virkemidle­ne for å unngå unødig maktbruk, er tett samarbeid med barneverne­t og jevnlig evaluering av situasjone­r hvor politiet må yte bistand.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway