Reagerer på at justisministeren kan ha gitt feil informasjon
OSLO: Opposisjonspolitikere reagerer på at justisminister Monica Maeland, om så ubevisst, kan ha gitt Stortinget feil informasjon i saken om politioppdrag mot barnevernsbarn. I dag blir det debatt i Stortinget.
Justisminister Monica Maeland (H) skrev fredag til stortingspolitiker Jenny Klinge (Sp) at politiet ikke kategoriserer bistandsoppdrag ut ifra om de er utført for barnevernet. Dette som en forklaring på at det blir vanskelig for politiet å føre årlig statistikk.
Men politidistriktene i Norge registrerer nettopp bistandsoppdrag for barnevernet. En rekke politikere reagerer nå sterkt på uttalelsen. Samtidig bekrefter Justisdepartementets politiske ledelse i en e-post til Aftenbladet mandag ettermiddag, at det ikke er vanskelig «å få oversikt over antall politioppdrag initiert av barnevernet».
Bakteppet for den politisk opphetede debatten er Aftenbladets avsløring forrige fredag av at politiet i Norge på ett år utførte hele 2800 oppdrag for eller i tilknytning til barnevernet. Barneombudet krevde at regjeringen raskt får oversikt over omfanget av politioppdrag for barnevernet, og at disse overvåkes årlig. Politikere fra både Frp, Høyre, Sp, Ap og SV støttet kravet, og sendte en rekke spørsmål til justisminister Monica Maeland.
Fredag svarte Maeland følgende i sitt svar til Jenny Klinge (Sp) i Stortingets justiskomité.
«Alle oppdrag som utføres av politiet registreres, men oppdragene kategoriseres ikke ut ifra om det er et bistandsoppdrag som utføres for barnevernet. Politidirektoratet opplyser at begrensninger i systemene gjør at det per i dag ikke foreligger planer om å utarbeide årlig statistikk på dette området.»
Maeland informerte videre om at direktoratet er i gang med et arbeid for å øke kompetanse og bevissthet blant politiansatte, var tilfreds med det og ville ikke følge opp direktoratet ytterligere.
Men Aftenbladets dokumentasjon av omfang er blant annet basert på at de 12 politidistriktene i Norge registrerer og koder bistandsoppdrag for barnevernet som «Bistand barnevern». Aftenbladet kjenner i tillegg til at ett politidistrikt i Norge allerede har bestemt seg for å lage en årlig statistikk på grunnlag av kodingen «Bistand barnevern».
Flere stortingspolitikere reagerer nå på informasjonen justisminister Maeland ga fredag.
– I så fall en skandale
– Dette virker merkelig, sier Jenny Klinge (Sp) i Stortingets justiskomité.
– Jeg vet ikke hvordan disse kodene er. Men når politiet klarte å implementere en ny straffelov i eksisterende datasystemer, virker det rart at det ikke skal vaere mulig å registrere bistand til barnevernet, sier hun til Aftenbladet.
Hennes partifelle Åslaug SemJacobsen i Stortingets familie- og kulturkomité reagerer sterkt.
– Her kan det virke som om statsråden ikke har oversikt, noe som jo er altfor dårlig. Alternativet er at hun har oversikt, men ikke vil benytte seg av muligheten som tydeligvis er til stede for å få den oversikten vi trenger. Det siste er i så fall en skandale, sier Sem-Jacobsen.
– Justisministeren skal ikke svare feilaktig på spørsmål fra Stortinget, og jeg vil følge opp med å konfrontere justisministeren med opplysningene fra Aftenbladet i Stortinget tirsdag, sier Lene Vågslid (Ap), som er leder av Stortingets justiskomité.
Også Frps Per-Willy Amundsen i justiskomiteen reagerer.
– Dersom regjeringen har gitt feil informasjon til Stortinget, så er det ikke akseptabelt. Jeg legger til grunn at Maeland ikke har gjort det bevisst, sier Amundsen som selv var justisminister i Erna
Solbergs regjering fram til 2018.
Også Amundsen mener myndighetene må få oversikt over og overvåke omfanget av politioppdrag i barnevernssaker.
– Jeg legger til grunn at Maeland tar tak i dette. Alle forstår at når det er så mange hendelser som det vises til, er det åpenbart nødvendig med mer kunnskap, sier Amundsen til Aftenbladet.
Ett ord kan velte forslaget Tirsdag fremmer Lene Vågslid i Ap følgende forslag i forbindelse med Stortingets behandling av regjeringens politimelding.
«Stortinget ber regjeringen følge opp Barneombudets anbefalinger om å sørge for en oversikt og kontroll over politiets maktbruk i barnevernssaker og komme tilbake til Stortinget i egnet sak.»
Politimeldingen berører ikke temaet politimakt mot barn.
Forslaget vil støttes av Sp og SV. justisminister Maelands partifelle Kristin Ørmen Johnsen (H) har
vaert klar på at hun ønsker at politiet får oversikt over barnevernsoppdragene, men svarer ikke på om hun kommer til å støtte Aps forslag. Klart svar gir imidlertid Frps Per-Willy Amundsen. Han liker ikke formuleringen «oversikt og kontroll over politiets maktbruk».
– Det er en problematisk ordlyd som implisitt inneholder en kritikk av politiet. Det er jeg ikke med på, sier Amundsen.
– Min erfaring tilsier at politiet er frustrert over å bli involvert så mye i barnevernssaker som dette. Det er et symptom på et barnevern som ikke fungerer optimalt, for å si det forsiktig. Så jeg er ikke med på å reise kritikk av politiet i denne sammenhengen.
– Jeg vil heller gi justisministeren en mulighet til selv å rydde opp, legger Amundsen til.
Uten Frp’s støtte, får forslaget trolig ikke flertall.
Amundsen mener saken føyer seg inn i et generelt mønster der registreringen av politiets oppdrag ikke er god nok til at Stortinget får grunnlag for å treffe beslutninger.
– Da du var justisminister spurte heller ikke du om tall på hvor ofte politiet utfører oppdrag for barnevernet. Hvorfor ikke?
– Det spørsmålet var ikke tema. Det er mange tema en justisminister må forholde seg til. Nå har saken kommet opp, og vi ser behov for bedre kunnskap og informasjon, sier Per-Willy Amundsen.
– Ikke vanskelig å få oversikt Aftenbladet sendte søndag flere spørsmål til justisminister Monica Maeland. Hun ble blant annet spurt hva som var hennes kommentar til at hun ser ut til å ha gitt Stortinget feil begrunnelse for hvorfor det er vanskelig å lage statistikk på politioppdrag for barnevernet. Og hun ble forelagt kritikken fra Sps Sem-Jacobsen som mener det er en «skandale» dersom Maeland har oversikt, men «ikke vil benytte seg av muligheten som tydeligvis er til stede for å få den oversikten vi trenger».
Mandag ettermiddag svarte Maelands statssekretaer Thor Kleppen Saettem på spørsmålene i en e-post sendt Aftenbladet.
– Jeg deler Barneombudets bekymring. Det er ikke vanskelig å få oversikt over antall politioppdrag initiert av barnevernet så lenge oppdraget blir kodet som bistand til barnevernet. Så lenge den koden benyttes når oppdraget registreres vil det vaere mulig å ta ut statistikk. Det fremgår imidlertid ikke av denne registreringen hvilke maktmidler som benyttes under det enkelte oppdrag, skriver Saettem.
– Politidirektoratet opplyser om at oppdragene til barnevernet registreres i vaktjournalen og kodes normalt som bistand til barnevernet. Men det kan også forekomme at det er oppdrag til barnevernet som er kodet som noe annet i utgangspunktet. Det kan altså vaere feilkilder ved tallene. For eksempel kan et oppdrag starte som en ordensforstyrrelse og ende opp som en sak som følges opp av barnevernet, skriver Saettem, og legger til:
– Etter min oppfatning må det vaere opp til politietaten selv å vurdere på hvilke måter de vil følge opp virksomheten sin på.
Statssekretaer Saettem avslutter med å understreke at bistand til barnevernet er noe av de vanskeligste oppdragene politiet står overfor:
– Jeg forutsetter at barnevernet foretar grundige faglige vurderinger, og at de tilkaller politiet når det er absolutt siste utvei. Jeg tar ikke lett på situasjonen, men mener de viktigste virkemidlene for å unngå unødig maktbruk, er tett samarbeid med barnevernet og jevnlig evaluering av situasjoner hvor politiet må yte bistand.