Viktige nyvinninger fra oljebrønnen
LEDER: De store oljeselskapenes drivkraft for å finne nye løsninger, er samfunnets sterkeste kort når nye energikrav skal møtes.
Oljeselskapene Vår Energi og Schlumberger har i samarbeid klart å bore en sidegren gjennom en eksisterende oljebrønn. Og hvorfor er det viktig?
Det betyr at de i praksis får to brønner å hente ut olje fra, i stedet for en. Den tradisjonelle måten å gjøre det på, ville tatt ett til to år å få på plass. Både er utstyret som trengs vanskelig å få tak i, og arbeidet som skal til, mye mer omfattende. Med den nye måten å gjøre det på, sparer altså selskapene både tid og penger på kostnadssiden, samtidig som de henter ut mer olje på inntektssiden. Mer innhold opp til lavere pris og uten å åpne nye felt.
For det er et skifte nå. De store produksjonsselskapene vet at oljeandelen i det de driver med må ned, og fornybardelen må opp. Rett og slett for å følge pengestrømmen.
«Vi må endre oss i den retningen våre aksjonaerer venter at vi skal gå og hvor finansmarkedene går», sa davaerende equinorsjef Eldar Saetre i sitt innlegg under ONS i høst. Utslippene fra produksjonen må kuttes, eksisterende felt utnyttes effektivt til siste dråpe, og teknologi og kompetanse vris grep for grep til fornybart.
Presset kommer fra pengefolkene – fra finansindustrien.
For vel ett år siden skrev Larry Fink, sjefen for verdens største investeringsfond, BlackRock, at klimarisiko gjør at investorer må begynne å se annerledes på moderne økonomi, og at selskaper, investorer og myndigheter må gjøre seg klare for en betydelig omfordeling.
Tanken om at man skal tjene penger på investeringer i selskaper som setter miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring høyt, såkalt ESG
står sterkt i flere og flere banker og investeringsfond. Norske DNB er blant de som vurderer dette før store investeringer skal gjøres. Andre har varslet at de slutter å finansiere nye fossile prosjekter om kort tid.
Derfor er slike nyvinninger fra Vår Energi og Schlumberger så viktige. Vår velferd, og andres vekst og framgang, er ennå avhengig av oljeproduksjon og oljeprodukter. Men produksjonen må vaere mer effektiv, mer kostnadsbevisst, og langt mer klimabevisst. Minst like viktig er det at den teknologiske kunnskapen og framdriften de store produksjonsselskapene nå har, er samfunnets viktigste kort i omstillingen til fornybar energi. For ikke bare kan de få opp mer olje til lavere kost – kompetansen, viljen og drivkraften til å finne nye løsninger kan og må brukes når nye energikrav og -utfordringer skal møtes.
Tanken om at man skal tjene penger på investeringer i selskaper som setter miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring høyt, står sterkt.
Joe Bidens seier i presidentvalget og Demokratenes dobbeltseier ved senatsvalget i delstaten Georgia i januar har sikret presidentens parti kontroll på Det hvite hus og begge kamrene i Kongressen. Flertall er regelen snarere enn unntaket, ikke minst for Demokratene. 16 av USAs siste 21 presidenter har gått i gang med Kongressen i ryggen. De fem unntakene er alle republikanere.
Til gjengjeld er det vanlig at velgerne straffer presidentens parti ved å vingeklippe det ved det første mellomvalget etter to år. Etter 1970 har det bare skjedd én gang at partiet med den sittende presidenten har beholdt flertallet i begge kamrene i Kongressen ved et mellomvalg. Det var i 1978, da Demokratene beholdt flertallet i både Representantenes hus og Senatet to år etter at Jimmy Carter vant sitt presidentvalg. Til gjengjeld mistet de Det hvite hus, da den sittende presidenten i 1980 måtte bite i gresset for den mer karismatiske utfordreren fra Det republikanske partiet, Ronald Reagan.
Trump alltid foran
Både Donald Trump og Barack Obama startet sine presidentperioder med flertall i nasjonalforsamlingen, men mistet et av kamrene ved det påfølgende mellomvalget.