Trusselen fra militante islamister øker i Sahel-regionen
BAMAKO: Verdenssamfunnet kjemper mot et mangehodet troll i Sahel-regionen, der militante islamister med bånd til al-Qaida og IS herjer i fem land.
Frankrike har i årevis hatt styrker i området, og president Emmanuel Macron truet nylig med å «kappe hodet av» den al-Qaidatilknyttede Støttegruppen for islam og muslimer (GSIM)
I et telefonmøte med lederne i Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger navnga Macron to av lederne i GSIM og slo fast at det ikke er aktuelt å forhandle med dem.
GSIM ledes av Iyad Ag Ghaly og regnes nå som den farligste alQaida-gruppen i regionen og en av de mest aktive i verden.
Ble drept
Gruppen ble dannet i 2017 da Ag Ghaly lyktes med å forene flere militante islamistgrupper, blant dem sin egen Ansar Dine.
Al-Qaida i islamsk Maghreb (AQIM), som ble ledet av Abdelmalek Droukdel til han ble drept av franske styrker i Mali i juni i fjor, er også en del av GSIM, og det samme er Katiba Macina, gruppen som i sin tid ble dannet av den radikale predikanten Amadou Koufa i Mali.
Karismatisk leder
Ag Ghaly har dermed overtatt tronen som jihadistenes ubestridte leder i Sahel-regionen, der Den islamske staten i Stor-Sahara (ISGS) en periode ble ansett for å vaere den farligste opprørsgruppen.
Iyad Ag Ghaly tilhører Ifoghastammen i Kidal-regionen nord i Mali og ledet på 1990-tallet et tuareg-opprør mot regjeringen i Mali.
Deretter forsvant han en periode og viet seg angivelig til forretningsvirksomhet, før han i 2012 dukket opp igjen og dannet Ansar Dine, troens forsvarere på arabisk.
Gruppen sto de neste årene bak en rekke oppsiktsvekkende angrep, blant annet mot Radisson Blu-hotellet i Malis hovedstad Bamako i 2015, der 170 mennesker ble tatt som gisler og over 20 ble drept.
Ansar Dine slo seg sammen med tuaregopprørere i Azawads frigjøringshaer (MNLA) og under den karismatiske Iyad Ag Ghalys ledelse tok de kontroll over store deler av det nordlige Mali, også byene.
Først da Frankrike sendte styrker til landet og etter hvert fikk følge av FNs fredsbevarende Minusma-styrke, ble opprørerne drevet ut av byene og tilbake til ørkenområdene. Der har det imidlertid vist seg å vaere svaert vanskelig å nedkjempe dem.
Selve symbolet
– Iyad Ag Ghaly er selve symbolet på al-Qaidas strategi i Sahel, konstaterer lederen for den franske etterretningstjenesten DGSE.
– Han tenker ikke på terrorisme, han praktiserer det daglig og nøler ikke med å gripe til våpen selv, legger han til.
Ag Ghalys nestkommanderende Amadou Koufa har også blitt en stadig viktigere skikkelse i
GSIM. Han tilhører fulani-folket og har bidratt til å nøre opp under eldgamle konflikter mellom nomader og bønder, og mellom andre etniske grupper i det sentrale Mali.
Frankrike hevdet å ha drept Koufa i en militaeroperasjon i 2018, men noen måneder senere dukket han opp i en ny video, lys levende.
Enkelte eksperter mener forhandlinger med GSIMs er den eneste muligheten om man vil oppnå en fredsløsning i Sahel.
Forsøk på å bringe Ag Ghaly og Koufa til forhandlingsbordet har imidlertid gitt få resultater, og islamistgruppen angriper nesten daglig regjeringsstyrker og FNsoldater.
Frankrike har i dag drøyt 5000 soldater i Sahel, og FNs Minusma-styrke teller rundt 14.000 soldater, politifolk og sivilt ansatte.
Norsk bidrag
Frankrike leder også en europeisk elitestyrke i Mali, kjent som Takuba-styrken. Norge avslo å bidra med spesialsoldater til styrken, men deltar for tiden med et transportfly og 85 personer i FNstyrken i landet.
– Vi er bekymret for den forverrede situasjonen i Sahel og forstår godt behovet for å etablere Takuba-styrken. Regjeringen har vurdert dette nøye og konsultert Stortinget. Da vi mangler støtte i Stortinget, er vi kommet fram til at Norge ikke skal delta i denne styrken nå, opplyste forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i mars i fjor. (NTB)
«Gå praktisk til verks», skriver Stavanger Aftenblad på lederplass fredag 19. februar og tar opp behovene for faglaert arbeidskraft og det svaert problematiske faktum at 55.000 unge under 30 år står utenfor arbeidslivet.
Vår forskning på yrkesvalg og rådgiving i skolen har gjentatte ganger møtt på myten om «å holde alle dører åpne». Den handler om at å velge studiespesialisering er den beste muligheten til «å holde alle dører åpne» når det gjelder framtidige muligheter.
Vi mener at denne myten kan bidra til at flere faller utenfor arbeidslivet, ved at de gjør lite informerte utdanningsog yrkesvalg, – og at det er en myte som må avlives.
Aftenbladet nevner mange gode tiltak som har hjulpet på å få en bedre match mellom behov for fagarbeidere, laerlingplasser og laerlinger. Et arbeid som må styrkes og utvikles.
Mange foreldre vet for lite
Et annet poeng er at i disse dager, fram til mandag 1. mars, skal årets 10.-klassinger velge sitt utdanningsprogram i videregående skole. Myten om at studiespesialisering