Finn gode løsninger!
LEDER: Selvsagt skal laererne ha betalt for overtiden koronatiltak fører til. Og selvsagt må kommunene legge seg i selen for å få det til.
Overganger fra gult til rødt nivå, forberedelse til digital undervisning, planer for ren logistikk i skolebygg, klasserom og uterom. Hvem skal gå ut og inn hvordan og når, spriting og håndvask og avstand eller ikke. Kontakt med elever som er i karantene. Og mest av alt: Holde taket i elevene gjennom dette, skape trygghet og forutsigbarhet og nok voksenkontakt, skape nok glede ved at skoledagen blir så vanlig som mulig, fordi de voksne tar så mye som mulig av støyten for alt som er unormalt og slett ikke bra for barn og unges helse.
For å få det til, må selvsagt mye tas her og nå, når det skjer, og hele tiden. Det er klart det blir overtid av slikt, noe en undersøkelse også har vist. Og det er klart at laerere skal ha betalt for slik overtid. Det er mange laerere både i skoler og barnehager lite vant med å føre. I den vanlige arbeidstidsavtalen deres, ligger fornuftig nok deler av arbeidstiden både utenfor klasserommet og utenfor skolen, ellers går det ikke opp.
Avtalen ble i sin tid laget for å synliggjøre alle arbeidsoppgaver en laerer har. Det gjør det kanskje mindre synlig og opplagt hva som er ekstraarbeid nå. Da trengs raushet og rom fra alle parter.
Ifølge Utdanningsforbundet har tillitsvalgte rundt forbi møtt veggen hos kommunene. Noen mener rektorene er redde for ikke å få tilbakebetalt ekstrakostnader, andre at de rett og slett ikke får gehør for at koronaen gir ekstraarbeid.
Derfor har laererorganisasjonene bedt KS – Kommunenes Sentralforbund – om en egen, nasjonal koronaavtale. KS har sagt nei, og mener det må kunne ordnes innenfor gjeldende avtaler.
Det gjør KS rett i. Ikke minst fordi det til enhver tid vil vaere store forskjeller lokalt, etter hvor smittetrykket er, og hvordan det må løses. Men samtidig bør KS be sine medlemmer sette seg langt fram på stolen og umiddelbart finne gode og praktiske løsninger gjennom de avtalene man har.
For det er for dumt at partene lokalt ikke klarer å bli enige om hva dette er og ikke er. Staten har lovet å kompensere kommunene for koronautgifter, det må også skolene ta for gitt at kommer til å skje. Det ligger et stort ansvar på arbeidsgiversiden her.
Selv om det også kan sies at det fra laererhold av og til blir ropt umusikalsk høyt om hvor spesielt hardt og vanskelig det er å vaere laerer. I den situasjonen vi alle står i nå, bidrar ikke det til å få fram andres raushet.
Det er for dumt hvis partene lokalt ikke klarer å bli enige om hva dette er og ikke er.
Norge forsterker igjen sine klimamål, og har nylig meldt inn mål om 50–55 prosent utslippskutt innen 2030, målt mot 1990-nivå. Svaert ambisiøst med tanke på at vi knapt har greid å kutte noe til nå. Hva gjør vi galt? Det er liksom noe som ikke stemmer.
På den ene siden er vi veldig gode: Vi er selvforsynt med fornybar strøm, og få land i verden er så elektrifisert som Norge. Kun 35 prosent av norsk energibruk i Fastlands-Norge er fossil, mens hele 77 prosent av den gjennomsnittlige europeers energi dekkes av olje, gass og kull.
Samtidig sliter vi med å oppfylle klimamålene. Hva er greia?
Lavthengende frukt er plukket Poenget er at disse to henger sammen. Når kuttene regnes i prosent fra et solid utgangspunkt, blir det vanskelig å finne steder å kutte som monner. Den lavthengende frukten er plukket. Vi varmer ikke bygningsmassen eller koker maten med fossil kraft, vi har desidert mest elbiler i verden, og vi har kun ett kullkraftverk (på Svalbard), som nå legges ned. Og så videre.
For å si det slik: En sofagris som begynner å jogge, kan klare å forbedre tiden med 50 prosent, men det samme er vanskeligere for Ingebrigtsen-brødrene.
I transportsektoren er det likevel en del å hente. Her ligger vi høyere enn EU, på tross av verdens største andel el-biler og høye CO2-avgifter. Det må ses i sammenheng med vår geografi og spredte bosettingsmønster. Ellers er det spesielt oljen og annen industri som trekker ned. Smelteverkene bruker stort sett fornybar kraft (noe kull i varierende grad),