Realisme i klimamålene
GJESTEKOMMENTAR: Står det virkelig så dårlig til med den norske klimapolitikken? men slipper likevel ut mye CO som en del av den naturlige kjemiske prosessen. Men når aluminium produseres med ren vannkraft, gir det kun én tidel av utslippet fra smelteverk som drives med kullkraft. Når verden faktisk trenger aluminium, er det egentlig et klimatiltak å legge industrien til Norge, men det framstår som et problem når man kun ser på nasjonale klimamål. Her blir paradokset med nasjonale klimamål tydelig.
Siden vi har plukket det meste av den lavthengende frukten som andre land nå sanker, må vi gå løs på helt egne typer kutt. Det er slik vi må forstå det å elektrifisere sokkelen: Vi skal ikke lenger bruke gass til å produsere kraften vi trenger der ute, men fornybar strøm fra land – og selge den ekstra gassen til Europa, slik at de kan brenne den der i stedet. Dette er et svindyrt symboltiltak som ser fint ut i det nasjonale regnskapet, men som ikke har påviselig effekt på globale utslipp. I stedet vil det kreve enorm utbygging av vindkraft i Norge. Til og med MDG sier at dette ikke er et miljøtiltak.
Vindkraft og biobrensel
Heldigvis er galskapen i vindkraftens rasering av våre natur- og landskapsverdier begynt å gå opp for folk. Mange skjønner også at å ofre 2000 mål landbruksjord på Jaeren for å bygge bitcoinutvinnende datasentre heller ikke er grønn politikk. Bare senteret på Kalberg vil bruke 50 prosent mer strøm enn all vindkraften vi til nå har bygd her i fylket – som har beslaglagt omtrent like store naturområder som alle sørfylkets byer og tettsteder til sammen.
Ennå gjør vi ikke som mange andre land og satser på bioenergi, som utgjør over 60 prosent av EUs fornybare energiproduksjon. Til og med vindkraftlandet Danmark bruker mer biobrensel enn vindkraft. Man brenner altså store mengder skog for å produsere strøm. Foruten at snauhogsten ødelegger biotoper, slipper det ut like mye CO2 som den verste kraftproduksjonen (kull). Likevel regnes det som klimanøytralt, siden nyplanting av skog skal ta CO2-en opp igjen. Men det tar tid, kanskje opp mot 120 år.
I realiteten øker man de reelle CO -utslippene, samtidig som man høster internasjonal applaus for store klimakutt. Vannkraften vår regnes derimot ikke som kutt, siden vi hadde den før 1990. Vannkraft ble faktisk kritisert av EU for å vaere mindre baerekraftig.
Skogen
Det er ikke bare her regnestykkene er diskutable. Norsk skog binder mye CO2. Regnes den med, slik den gjør i EU, blir tallene helt annerledes, hevdet Frp’s Jon Georg Dale nylig med støtte i et brev fra regjeringen. Halvparten av de norske klimamålene kan nås kun ved å inkludere skogen, mener han. Men å regne slik avvises kategorisk av klimaministeren, med begrunnelsen at det er et «politisk valg». (Et paradoks: Hvis man hogde ned skogen og lagde pellets, kunne det blitt regnet som klimavennlig biobrensel.)
Jeg vet ikke om det er hold i Dales påstander, men det viser at nasjonale klimaregnskap ofte er en besynderlig øvelse. Klimagasser følger ikke landegrenser, og hvert land har ulike forutsetninger og helt ulikt utgangspunkt.
Men at regnestykkene er diskutable, betyr på ingen måte at vi skal slå oss til ro og ikke gjøre noe. Poenget er at vi risikerer å gå for kostbare tiltak som enten ikke virker eller som skader mer enn de gagner. Det er en grunn til at FN opererer med 17 baerekraftsmål som må ses i sammenheng. Mer fornybar energi kan ikke trumfe alt.
Jeg skjønner at det ikke er lett for norske politikere å vaere festbrems i det europeiske selskap. Det kan vaere vanskelig å få gehør for Norges saerstilling. Men det er store endringer på gang i Europas energipolitikk, og hvis vi opptrer hodeløst nå, risikerer vi å sette ren, norsk industri i fare, rasere store naturområder og sløse vekk titalls milliarder på symbolpolitikk. Fordi vi ikke har baller nok til å legge fram vår egen unike situasjon for EU – med et allerede fullt utbygd fornybart energisystem og saeregne naturog landskapsverdier.
Et svindyrt symboltiltak som ser fint ut i det nasjonale regnskapet, men som ikke har effekt på globale utslipp.