– Skulle ønske vi hadde lagt inn flere kontrollmekanismer
STORTINGET: I går måtte en rekke Equinortopper og statsråder svare om selskapets virksomhet i Angola under en høring i Stortinget.
Totalt ni tidligere og nåvaerende olje- og energiministre, konsernsjefer og styreleder i Equinor stilte i går i åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Bakgrunnen for høringen var todelt: y En kritisk gransking fra Riksrevisjonen om Olje- og energidepartementets (OED) oppfølging av Equinors investeringer i utlandet, utløst av avsløringer i Dagens Naeringsliv om ukultur og gigantiske tap i USA. y Den såkalte «Angola-saken» som ble gjenåpnet av Kontrollkomiteen etter Aftenbladet/ E24s saker om at det stadig er store spørsmål rundt hva som har skjedd med over 700 millioner kroner Equinor har betalt i «sosiale bidrag» til Angolas statsoljeselskap Sonangol.
Det var spørsmålene om Equinors utbetalinger til Angolas som fikk størst oppmerksomhet under høringen.
– Vi gjorde grundige undersøkelser
Equinors tidligere konsernsjef
Helge Lund sa under høringen at selskapet gjorde grundige vurderinger, både før de gikk inn i kontrakten, og før de gjennomførte betalingene.
Konklusjonen var klar, ifølge Lund:
– Dette kunne gjennomføres på en ansvarlig måte, sa han.
Dag Terje Andersen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, lurte på om Lund angret på beslutningen.
– Jeg mener og mente at vi gjorde veldig grundige undersøkelser. Jeg skulle ønske at vi hadde lagt inn flere kontrollmekanismer for de betalingene. Det er også vurderingene Equinor har gjort i ettertid, sa Lund.
Lund mener at Equinor har vaert ledende på antikorrupsjon og åpenhet, noe han tror har ført til en positiv utvikling i Angola.
Aslak Orre, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt og en av Norges fremste Angola-eksperter, sa imidlertid under høringen at Angola har fullstendig mislykkes i å forvalte landets oljeressurser til det beste for befolkningen, og at det virker som de internasjonale oljeselskapene har vaert mest opptatt av inntjening.
– Kommer selv til å reise til Angola
Også Equinors nåvaerende konsernsjef, Anders Opedal, deltok på høringen. Han fortalte at Equinor er invitert til å besøke tomten for Sonangols planlagte forskningssenter, sammen med Norges i Angola.
– Nå har jo dette tatt uhorvelig lang tid. Men Angolas oljeminister har tatt initiativ, og Sonangol har etablert et prosjekt med en fremdriftsplan, sa Opedal.
– Jeg kan forsikre om at vi vil følge det opp. Jeg kommer selv til å reise til Angola når det går an.
Saetre: – Ingen indikasjon på at pengene er misbrukt Eldar Saetre, Equinors forrige konsernsjef, sa under høringen at selskapet har gått i front om å vaere åpne om utbetalingene de gjorde til Angola, og at de er fulgt opp aktivt.
Saetre sa at det er «ingen indikasjon på at pengene er misbrukt».
– Når det gjelder forskningssenteret, har vi fått bekreftet, og det står i regnskapene helt siden 2016, at pengene står på egen konto. Det fremgår med et konkret beløp, formålet er teknologisenter, og med spesifisert bank, sa Saetre.
Når det gjelder pengene Equinor betalte til uspesifiserte sosiale prosjekter og opplaering av arbeidere – som Equinor aldri har klart å finne ut av hva er brukt til, sa Saetre at det har vaert viktig for Equinor å forsøke å følge pengestrømmen.
– I 2016 hadde vi to møter med Sonangol og Angolas myndigheter. Vi fikk bekreftet at pengene er overført fra Sonangol til statskassen. Vi opplever at vi har god forsikring om at det er tilfelle, sa han.
– Ville tenkt annerledes i dag Saetre brukte sin sluttkommen
tar til å gjenta at Equinor ikke ville inngått de samme avtalene på nytt. De ville blant annet ikke forpliktet seg til å betale penger til bestemte prosjekter, uten mulighet til oppfølging og innsyn.
– Det er ikke en kritikk av det som ble gjort i 2011, men en konstatering av at det har skjedd ting. Samfunnet har utviklet seg, sa Saetre.
Det kom også frem under høringen at Equinor har «formalisert» retningslinjer om at de ikke frivillig skal samarbeide med selskaper med skjulte eiere.
Aftenbladet/E24 skrev høsten 2020 flere artikler om tidligere og nåvaerende Equinor-partnere i Angola med uklart eierskap og frynsete rykte.
Per dags dato jobber Equinor med å få endelig bekreftelse om eierskap på to selskaper de deler lisenser med i Angola, SSI-31 i blokk 31 og Acrep i blokk 1/14.
Ifølge styreleder Jon Erik Reinhardsen har Equinor lagt ned et betydelig arbeid for å komme til bunns i dette.
Oljeministeren: – Bra
Olje- og energiminister Tina Bru (H) sa under høringen at hun har hatt tett dialog med Equinor om virksomheten i Angola, blant gjennom tre møter høsten og vinteren 2020.
Bru sa hun forventer at Equinor legger de «høyeste standarder» til grunn, og at selskapet gjør sitt ytterste for å ikke havne i samme situasjon igjen, både med tanke på utbetalinger og skjult eierskap.
– Det er bra at selskapet i dag sier de ikke ville inngått slike avtaler i dag som i 2011. Det er bra at selskapet har etablert en praksis om å ikke frivillig inngå nye partnerskap med skjult eierskap. Det er et godt standpunkt at Equinor har sagt de vil trekke seg ut av blokk 1/14 hvis ikke eierskapet blir bekreftet, sa Bru.
Bru lovte å følge opp utbetalingene til forskningssenteret i sin videre dialog med Equinor. Samtidig understreket hun at det er styret og ledelsens ansvar å følge opp utbetalingene, fordi staten ikke skal vaere involvert i selve forretningsutøvelsen.
– Den norske stat må ikke komme dit at det kan hevdes at den er part i et privat kontraktsforhold, sa Bru.