«Angola-saken»
y Angola-saken går tilbake til 2011, da Equinor og et knippe andre internasjonale oljegiganter sikret seg nye letelisenser utenfor kysten av Angola. y Et av kravene fra Angolas statsoljeselskap Sonangol var betaling av «sosiale bidrag», blant annet til et planlagt forsknings- og teknologisenter. y Equinor overførte 291 millioner til uspesifiserte sosiale prosjekter og opplaering av angolanske arbeidere, og 420 millioner kroner til forskningssenteret – 711 millioner kroner totalt. Kontrakten ga Equinor ingen rett til innsyn i bruken av midlene. y Angola-saken ble for alvor kjent i den norske offentligheten på nyåret 2016, etter en artikkel i Klassekampen om at Sonangols planlagte forskningssenter fremsto som et luftslott. y Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte flere spørsmål til davaerende olje- og energiminister Tord Lien (Frp), som igjen fikk flere redegjørelser fra Equinor. y Det ble blant annet kjent at Equinor i flere år hadde vaert bekymret fordi de ikke fikk substansiell informasjon om forskningssenteret. Equinor hadde også hentet inn fire, eksterne juridiske vurderinger. De konkluderte med at betalingene ikke var i strid med relevant korrupsjonslovgivning. y Økokrim stilte spørsmål til Equinor om saken, men åpnet ikke etterforskning. y Saken ble avsluttet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i april 2016, etter at Equinors ledelse hadde vaert i Luanda og fått garantier fra Sonangol om at forskningssenteret skulle bygges, og at pengene sto på konto.