Frp mener folk som har vaert lenge i Norge, må betale tolk selv

STORTINGET: Norge bruker hundrevis av millioner i året på å tilby tolk gratis. Nå ber Frp folk som har vaert lenge i Norge, betale selv og laere seg norsk.

Offentlig pengebruk på tolker steg fra 490 millioner i 2013 til 843 millioner kroner i 2019.

Nå forslår Frp kraftige skjerpelser: y Retten til gratis tolketjenester fjernes for dem som har oppholdt seg i landet i mer enn fem år eller har norsk statsborgerskap, herunder i behandlingen av sivilrettslige saker. y Regjeringen må komme med ytterligere tiltak for å få ned det offentliges utgifter og begrense rettigheten til gratis tolketjenester, herunder i forbindelse med gjennomføringen av straffesaker.

– Folk som har vaert i Norge lenge, må kunne forventes å beherske norsk eller dekke utgiftene til eventuelt tolkebehov selv, sier stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) til Aftenbladet.

– Hva håper dere det er mulig å spare?

– Det er vi usikre på, men vi må gjøre noe med den eksplosive økning i tolkeutgiftene i det offentlige. Det øker og øker, og vi frykter at trenden bare vil fortsette, sier Gulati.

– Vi er forundret over at norske statsborgere eller folk som har bodd i Norge i mange år, gjør krav på gratis tolk. Disse må vi kunne forvente at behersker norsk, sier han.

Truet rettssikkerhet

I 2015 kom 31.145 asylsøkere til Norge, og asylkrisen skapte et prekaert behov for tolker. Aftenbladet avdekket at: y Mangel på tolker gir lengre

asylkø y AS Norge får tidenes språkregning y Politiet taper kampen om

tolker y Polititolk jobbet opptil

16 timer i strekk y Minstepris trumfer kvalitet

i tolkekjøp

Nasjonal fagmyndighet for tolker, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), slo fast at rettssikkerheten var truet.

I 2016 ankom 3460 asylsøkere. I 2019 kom 2305. Likevel økte bruken av millionbeløp på tolker i det offentlige i perioden: y 2019: 843,4 y 2018: 835 y 2017: 829 y 2016: 819 y 2015: 740

Egen tolkelov kommer

IMDi vet ikke hvor mange som blir berørt av Frp-forslaget, men opplyser at det har vaert en jevn og etter hvert avtakende vekst i antall tolkeoppdrag for det offentlige.

Fra 2018 til 2019 var det en liten nedgang i antall oppdrag, men en svak økning i utgiftene. Betalingen for et oppdrag varierer fra 150 til 950 kroner per time, ifølge IMDis kartlegginger.

I mange tilfeller er det ikke klart om det offentlige har plikt til å bruke tolk eller ikke, ifølge regjeringen, som skal rydde opp i dette i en ny tolkelov som er under utarbeidelse.

Domstolloven gir rett til tolk til personer som ikke kan norsk. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) gir en siktet person rett til gratis tolk under rettergangen dersom personen ikke forstår språket. Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett til språktilpasset informasjon. Det er også bestemmelser i utlendingsforvaltningen, for krisesentre og så videre.

Stemmes ned

Ingen andre partier slutter seg til Frp-forslaget, viser innstillingen om ny språklov som kom torsdag.

Rigmor Aasrud (Ap) peker på at det er viktig at alle aktører forstår hva som blir sagt i rettsapparatet.

Hvis du ankommer Norge som analfabet, så vil du trenge tid. Man laerer jo ikke norsk av å miste retten til tolk. I stedet må det satses mer på norskopplaering og integrering og holde folk i jobb og aktivitet, sier Aasrud.

Freddy André Øvstegård (SV) mener tolkning er helt avgjørende viktig for rettssikkerheten til folk som trenger det.

– Tenk om du i møte med Nav, helsetjenesten eller politiet ikke forstår hva som blir sagt? Det går ikke å kutte i dette, vi må heller styrke språkopplaeringen, svarer han i en sms.

Gulati mener Ap og SV bommer fullstendig og sier at folks rettsvern uansett skal beskyttes.

– Men det er helt på sin plass å passe på skattebetalernes penger og sette noen grenser. Hvis du ikke gidder å laere deg norsk, så kan du ikke forvente at andre år etter år skal ta din regning for tolketjenester, sier Gulati.