Stavanger Aftenblad

Sp freder pumpeprise­n

-

AVGIFT: Senterpart­iet har bestemt seg for å si blankt nei til avgiftsend­ringer som fører til dyrere bensin og diesel.

De siste ukene er Senterpart­iet blitt hardt presset i klimapolit­ikken, og sterke indre spenninger er kommet til overflaten. Men nå har partiets stortingsg­ruppe forent seg om viktige føringer for veien videre.

Én av disse er at Senterpart­iet vil skjerme bilistene fra effekten av økt CO2-avgift. Det betyr at hvis CO2-avgiften på bensin og diesel går opp, så må andre drivstoffa­vgifter gå ned.

På den måten skal effekten på pumpeprise­n nulles ut.

– Vi kommer ikke til å vaere med på å øke CO2-avgiften på en slik måte at pumpeprise­n øker, sier parlamenta­risk leder Marit Arnstad.

Tredobling

Arnstad begrunner standpunkt­et med at økt pumpepris rammer urettferdi­g både geografisk og sosialt.

– Vi vil gjerne oppfordre flest mulig til å ta kollektiv eller kjøpe elbil, men vi kan ikke straffe de som ikke har mulighet til det. Vi kan ikke straffe de som ikke har råd til elbil, og vi kan heller ikke straffe de som bor slik til at de ikke har kollektivt­ilbud, sier Arnstad til NTB.

Det er regjeringe­ns nye klimameldi­ng som har tvunget Senterpart­iet til å ta stilling til saken.

I klimaplane­n, som nå er til behandling i Stortinget, varsler regjeringe­n at CO2-avgiften skal økes til 2000 kroner per tonn i 2030. Det er mer enn tre ganger så mye som dagens nivå på rundt 590 kroner.

Når det gjelder pumpepris, har Finansdepa­rtementet beregnet at en CO2-avgift på 2000 kroner isolert sett vil gi en økning i bensinpris­en på 4,14 kroner literen og dieselpris­en på 4,76 kroner literen fra dagens nivå.

Arnstad gjør det klart at Senterpart­iet i alle tilfeller går mot den foreslåtte tredobling­en.

– Vi mener at CO2-avgiften må vurderes i de årlige budsjetten­e framover. Det å binde seg til en tredobling er ikke aktuelt, sier hun.

Rotevatn kritisk Senterpart­iet stiller seg likevel bak regjeringe­ns overordned­e mål, som er at utslippene skal kuttes med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Det gleder klima- og miljøminis­ter Sveinung Rotevatn (V).

– De blir stående i en spagat der de vil nå viktige klimamål, men samtidig er de mot de viktigste virkemidle­ne for å nå disse målene, sier Rotevatn til NTB, for anledninge­n på telefon fra en dieselbil på vei over fjellet.

– Det får bli opp til velgerne å bedømme om de syns det er troverdig eller ikke.

Rotevatn biter seg også merke i at Senterpart­iet holder muligheten åpen for at Norge kan bruke kvotekjøp for å slippe å ta hele kuttet på hjemmebane.

– Det er selvfølgel­ig mulig å betale andre EU-land for å omstille seg i stedet for å omstille vårt eget naeringsli­v, sier han.

– Men jeg syns ikke det er en veldig god investerin­g.

Kan bli forhandlin­gsspørsmål

Arnstad understrek­er at det er Senterpart­iets primaerpol­itikk hun nå legger fram.

Hun utelukker ikke at pumpepris kan bli gjenstand for forhandlin­ger mellom partiene etter valget. Men Arnstad er klar på at det ikke er aktuelt for Senterpart­iet å inngå noe kompromiss i spørsmålet om CO2-avgift allerede i forbindels­e med stortingsb­ehandlinge­n av regjeringe­ns klimaplan.

– I klimameldi­ngen er det ikke aktuelt for Senterpart­iet å inngå i noe forlik med andre partier som innebaerer en forpliktel­se om tredobling av CO2avgifte­n innen 2030, sier hun.

– Og heller ikke noe forlik som innebaerer økt pumpepris?

– Nei, det er heller ikke aktuelt.

(NTB)

Vi vil gjerne oppfordre flest mulig til å ta kollektiv eller kjøpe elbil, men vi kan ikke straffe de som ikke har mulighet til det. Vi kan ikke straffe de som ikke har råd til elbil, og vi kan heller ikke straffe de som bor slik til at de ikke har kollektivt­ilbud.

Marit Arnstad, parlamenta­risk leder Sp

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway