Politimakt mot barn

før det har fått informasjon, og før det har fått uttale seg i trygge rammer, sier Sanner.

Hun mener bruk av politi gjør mange barn redde. Og når barn er redde, vil de sjelden vaere i stand til å si noe.

– Barnevernet vet ofte for lite om hva barn har vaert utsatt for. Og politiet aner oftest ikke. Dermed vet ingen av dem hva maktbruken kan påføre barna.

Hun hevder FNs barnekonvensjon, som Norge har undertegnet, brytes systematisk på dette området. Hun mener spesielt at følgende artikler brytes, se faktaboks øverst på denne siden: y Artikkel 3: Om barnets beste y Artikkel 12: Om barnets rett til å gi uttrykk for sine egne meninger. y Artikkel 16: Om rett til privatliv

– Barn har grunnleggende rettigheter når barnevernet ber om bistand fra politiet eller når barn er mistenkt, eller har vaert utsatt for vold eller overgrep, sier Sanner.

Svaert sjelden vil situasjonen vaere så akutt og utgjøre så stor fare at barnevern og politi kan hoppe over disse rettighetene, sier hun.

Politi trenger opplaering Lederen av Forandringsfabrikken mener grundig opplaering av barns menneskerettigheter raskt må inn i utdanningene både for barnevern og politi. Det vil bidra til at barn føler seg trygge nok til å snakke med dem.

– Mange i både barnevern og politi har for lite kunnskap om hva maktbruk gjør med barn. I dag vet Norge for lite om hvor mange barn politiet traumatiserer eller retraumatiserer, sier Marit Sanner.

Hun tror ikke politibetjenter bruker makt mot barn med onde hensikter. Men hun tror politioppdragene ville blitt faerre og mindre traumatiske dersom politiet hadde kunnskap om barns menneskerettigheter. Og om hvordan maktbruk kan traumatisere barn.

Politiets sentrale instruks har i dag ingen beskrivelser av hensynet til sårbare barn. Sanner mener etaten som bruker de kraftigste maktmidlene, må ha en helt konkret instruks for hvordan de skal møte barn i ulike situasjoner.

– Det haster å få på plass riktige praksisbeskrivelser og rutiner for både barnevern og politi. Men de må ta utgangspunkt i det som barn sier at hjelper. Hvis ikke kan det komme enda flere satsinger som ikke er nyttige. Satsinger som til og med kan gjøre det verre for barna på institusjon.

Logger blir begravet

Sanner syns det er oppsiktsvekkende at politiet ikke har krav om å levere fra seg dokumentasjon, slik helsevesenet og barnevernet har. Dersom en politibetjent legger et barnevernsbarn i bakken, setter på håndjern og spytthette, så skrives dette ned i politiets interne logg. Det sendes ikke automatisk til et eksternt tilsynsorgan.

– Politiet kan ikke begrave loggene dypt nede i et arkiv. Slik det er nå, driver politiet med hemmelig maktbruk mot barn. Ingen har mulighet til å ettergå hva de faktisk gjør, med mindre barna klager. Det må vaere en stor systemfeil, sier Sanner.

Hun mener det blir lettere å bruke politimakt mot barn, når det ikke rapporteres og kontrolleres av uavhengige instanser.

Barns stemme drukner Aftenbladets undersøkelse avdekker at barns stemme sjelden kom godt frem.

Og: Skal barn klage, må de sende et brev. Enten til den lokale politimesteren eller til Spesialenheten for politisaker.

– Myndighetene har ikke klart å lage klagesystemer som fungerer for barn. Måten det gjøres på, oppleves for utrygg. I barnevernet skal skjemaer skal fylles ut av den som har holdt barnet fast, eller som på annen måte brukt tvang mot barnet, sier Sanner. Og legger til at Forandringsfabrikkens undersøkelser bekrefter at barn ikke får gitt tilbakemelding til politiet.

– De voksne ved barnevernsinstitusjonene har første og siste ordet før skjemaet sendes. De må beskrive at det var nødvendig å bruke tvang eller tilkalle politi. Utfallet av klagene går sjelden i barnets favør. Når tvangssituasjoner blir gjennomgått, forklarer barn ofte helt andre historier enn det voksne har beskrevet, sier hun.

– Utrygge institusjoner

Det har kommet flere debattinnlegg der barnevernsansatte forteller om grove trusler og angrep fra barn på institusjon. En rapport laget av forskningsstiftelsen Fafo i fjor viser at tre av fire ansatte ved barnevernsinstitusjoner har vaert utsatt for vold og/eller trusler i løpet av det siste året.

– Hva skal ansatte måtte tåle, og når skal de få lov til å kontakte politiet?

– Først må det bli tydelig hva det er som registreres som vold og trusler, sier Sanner.

– En redd, knust eller desperat tenåring, som kanskje er flyttet langt fra de han er glad i eller bor med noen barnet ikke kjenner og kanskje er redd for, kan komme med harde ord og handlinger. Dette kan vi velge å oppfatte som trusler. Eller vi kan forstå at barnet nå beskytter seg selv for å overleve i den situasjonen og de følelsene det er satt i.

– Vi kan tenke at barn gjør det beste de får til, også når de oppleves desperate og trigger oss, forklarer Sanner.

– Å laere å møte barn på måter som oppleves trygge for barna, vil hjelpe både barn og barnevernsarbeidere. Men for å greie dette, må vi voksne vaere veldig bevisste på hvilket syn vi har på barn som gjør farlige ting.

Hun sier at dette i stor grad handler om hvordan voksne møter barn i desperate situasjoner. Barnevernsarbeidere må laeres opp i å tenke snilt om barn, sier hun, også når barna gjør vonde og farlige ting.

– Voksne skal ikke tåle angrep eller å bli skadet, men samtidig må vi ikke nå flytte fokus. Undersøkelsene våre viser at fire av fem barn i institusjon har vokst opp med vold eller overgrep. De fleste har ikke fortalt dette til noen på institusjonen. Mange fagfolk har de siste årene blitt mer bevisste på dette, og møter barn på en klokere måte. Men fortsatt henger mange igjen i forklaringer og beskrivelser av barn som farlige eller med dårlig atferd.

Advarer mot å gå i forsvar Marit Sanner peker på at også Barneombudet flere ganger har tatt opp problemet med politiets maktbruk mot barn. Ombudets og Forandringsfabrikkens dokumentasjon var urovekkende fra før, selv om ingen kjente til det voldsomme omfanget.

– Vi ber alle nasjonale myndigheter om å møte det som nå har kommet fram med ydmykhet. Nå må barns beskrivelser og løsninger lyttes til. Det er på overtid, sier Marit Sanner, daglig leder av Forandringsfabrikken.

Slik det er nå, driver politiet med hemmelig maktbruk mot barn. Ingen har mulighet til å ettergå hva de faktisk gjør, med mindre barna klager. Det må vaere en stor systemfeil.

Marit Sanner i Forandringsfabrikken