– Skandale at ingen tar ansvar
STAVANGER: Forandringsfabrikkens leder Marit Sanner mener det er skandale at verken storting, ministre eller direktorat raskt har sagt de vil skaffe seg oversikt over politioppdragene mot barnevernsbarn. Nå venter hun at regjeringen tar ansvar.
Torsdag stemte et flertall på Stortinget nei til å be regjeringen skaffe seg en slik oversikt. Allerede før det gikk Marit Sanner til det skritt å ta i bruk ordet skandale. Dette på grunn av Aftenbladets avsløring av at politiet i Norge utførte hele 2800 oppdrag for eller i tilknytning til barnevernet på ett år.
– Omfanget er sjokkerende høyt og uforståelig, sier Marit Sanner.
– Norge må vite hva som foregår. Det er en skandale at verken Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet eller Politidirektoratet har hatt tall eller logger som viser omfanget. Vi vet at dagens praksis skader barn. Og vi må vite i hvor stort omfang praksisen skader dem, sier Marit Sanner til Aftenbladet.
Stortingets beskjed til barna Forandringsfabrikken er en av landets viktigste formidlere av kunnskap og informasjon basert på erfaringer og råd fra barn og ungdommer. Stiftelsen lyttes til ikke bare av hjelpeapparatet, men også av stortingspolitikere og statsråder. Sanner og flere ungdommer tilknyttet Forandringsfabrikken fulgte denne ukas stortingsdebatt om bruk av politi mot barn.
Torsdag stemte Stortinget over et forslag fra Ap, SV og Sp om å be regjeringen få oversikt og kontroll over omfanget av politioppdrag i barnevernssaker. Frp uttalte i forkant at det var behov for en slik oversikt, og kunne sikret flertall. Partiet vendte likevel tommelen ned for opposisjonens forslag.
– Stortingets signal til de rundt tusen barna og ungdommene som bor på institusjon, ble da: «Hva som skjer med dere, er ikke så viktig for Stortinget. Norge trenger ikke å vite hva omfanget av politiets maktbruk mot dere er. Norge vil heller ikke kontrollere om deres rettssikkerhet blir ivaretatt under politiets maktbruk». Det er denne beskjeden Stortinget gir barna, sier Sanner.
– Justisministeren burde prioritert høyt å få oversikt. I stedet skyver hun saken ifra seg. Hun, og flertallet på Stortinget, velger å gå ut ifra at dette går bra. 2800 politioppdrag på ett år! Hvordan i all verden kan noen mene at Norge ikke trenger nøyaktig oversikt over dette? sier Sanner.
Likevel velger hun å ha håp. – Vi har en bestemt forventning om at de politisk ansvarlige likevel kommer opp med en oversikt over både barnevernsinstitusjonenes og det kommunale barnevernets bruk av politi. Vi forventer at politiet begynner å registrere dette, sier Sanner.
– Skremmende barnesyn
Hun mener hele saken i stor grad handler om hva slags syn man har på barn. Etter Aftenbladets avsløring har en rekke aktører uttalt seg. Ledelsen i Barne-, ungdomsog familiedirektoratet. Politidirektoratet. De ansattes organisasjoner. Og det har vaert debattinnlegg fra ansatte i barnevernet. Forandringsfabrikkens ungdommer og Sanner har merket seg ett tema som går igjen: Framstillingen av barn og ungdommer som farlige. Og som utøvere av vold og trusler.
– Jeg er skremt over barnesynet som har kommet for en dag i debatten så langt. Ikke en eneste av dem har bekreftet tydelig at flere barn har blitt utsatt for maktbruk de aldri skulle ha opplevd, sier Sanner. Aftenbladets funn bekrefter ifølge Sanner det barn i Norge har fortalt i undersøkelser siden 2009. Da begynte Forandringsfabrikken å hente inn og systematisere erfaringer fra barn på barnevernsinstitusjoner. Hun mener Aftenbladets og Forandringsfabrikkens funn til sammen dokumenterer følgende:
At praksisen for tilkalling av politi er ute av kontroll. Og at politiet i mange situasjoner blir tilkalt uten at det er strengt nødvendig.
– Det er helt nødvendig at denne praksisen tar slutt, sier Sanner.
Aftenbladets undersøkelse av barnevernsdokumenter avdekket at politiets maktbruk ofte var dårlig beskrevet eller ikke beskrevet i det hele tatt. Uniformert politi og håndjern ble brukt hyppig. Samtidig fant Aftenbladet eksempler på at barnevernet journalførte bruk av maktmidler som spytthette, skjold, bodycuff, bevaepning og arrest. Hver fjerde gang politiet ble tilkalt, framsto bruken av makt som alvorlig.
– Politi absolutt nødvendig?
– Barnevernsansatte skal kun ringe politi når det er absolutt nødvendig. Undersøkelsene våre viser at dette ikke er praksis. Mange av situasjonene har startet med at barn ikke vil gjøre som de voksne sier, mener Sanner. Hun viser til situasjoner der barn for eksempel har rømt hjem, og ikke vil bli med tilbake til institusjonen.
– En redd unge som har rømt hjem til det stedet de opplever som trygt, skal ikke hentes av politi. Det kan ikke forklares med at barnevernet ikke får lov til å holde fast i barnet. Et klokt barnevern har andre løsninger, mener hun.
Barna tilknyttet Forandringsfabrikken forteller om store forskjeller både mellom barnevernstjenester og mellom institusjoner når det gjelder bruk av tvang og politi. De forteller også at barnevern og politi kan vaere kloke i sine møter med barn.
Barna har uttalt seg om maktbruk i møte med politi og barnevern i Forandringsfabrikkens undersøkelser «Sint utenpå vondt inni» og «Hvis jeg var ditt barn». Til våren kommer rapporten «På kant med loven».
– I rapportene kommer det frem at politi brukes mot barn på en rystende måte, sier Sanner.
– Bryter barnekonvensjonen Følgende spørsmål dukker stadig opp fra barn som har bodd på institusjon:
– Har barnevernet lov til å ringe politiet på denne måten?
– Å ringe politiet skal ikke gjøres med mindre det er nødvendig, sier loven. Men vi har ikke lov til å gjøre noe som helst med barnet