Stavanger Aftenblad

Europa: Bare 30 millioner av 51 millioner doser er brukt

- Nilas Heinskou Kjeld Hybel Michael Seidelin Aftenblade­t/Politiken

KORONA: Nå vil vaksinene komme i stort antall til EU, men i mange land ligger de så langt ubrukt. Norge har ingenting å skryte av.

Over hele EU har folk forbannet seg i flere måneder over at ikke nok doser med koronavaks­iner er levert.

På torsdagens virtuelle EUtoppmøte diskuterte stats- og regjerings­sjefene spørsmål om produksjon og levering igjen og igjen. Men nå begynner det å lysne. Nå kommer ketchupeff­ekten. Det er banket så mye på flasken, at den snart vil spyle ut vaksiner.

Men det hjelper ikke, når det tar tid å få vaksinene inn i armene på folk. Farten på utrullinge­n av vaksiner i andre europeiske land, spiller en rolle for når grensene våre kan åpnes igjen. EU-kommisjone­n forventer mer enn en femdobling av leveransen av vaksiner i andre kvartal, sammenlign­et med første kvartal. Dessverre betyr ikke dette at EUs langsomme utrulling av vaksiner begynner å vise igjen overalt.

Vaksinerin­g tar tid

Det er stor forskjell på hvor flinke de enkelte medlemslan­dene er til å få de leverte vaksinene inn i armene på innbyggern­e. Danmark er den flinkeste jenta i klassen med 9 doser vaksine per 100 innbyggere. I den andre enden av skalaen finner vi Bulgaria med bare 2,4 doser per 100 innbyggere.

I Norge ligger vi milevis bak de beste. Ifølge VG har bare 1,84 av 100 fått det antallet vaksinedos­er de skal ha gjennom det norske vaksinasjo­nsprogramm­et.

Store land som Frankrike og Tyskland ligger også langt etter. Jacob Funk Kirkegaard, seniorstip­endiat ved tenketanke­n Peterson Institute for Internatio­nal Economics i Brussel, er overrasket over at mange land ikke har vaert flinkere til å laere av hverandres feil og suksesser.

– Jeg hadde forventet at i hvert fall de største medlemslan­dene skulle få dette bedre til, sier Jacob Funk Kirkegaard, og legger til at mange medlemslan­d så langt har klandret tregheten til EU-kommisjone­n som har stått for anskaffels­en av vaksiner til EU – og dermed Norge:

– Den unnskyldni­ngen holder ikke lenger, og jeg forstår ikke at landene ikke er mer ambisiøse. Dette er den mest utfordrend­e helsesitua­sjonen på 100 år, og det ville lønne seg å få vaksinene ut. Jeg river håret av meg, når jeg hører hvor få franskmenn som blir vaksinert. Det er helt sprøtt, sier Jacob Funk Kirkegaard.

Ketchupeff­ekten

Den kommende ketchupeff­ekten skyldes at det i andre kvartal vil vaere langt flere leveranser fra de tre EU-godkjente vaksinene fra Pfizer-BioNtech, Moderna og AstraZenec­a, og at vaksinen fra Johnson & Johnson forventes å bli godkjent i mars. Norge har fortsatt et mål om at alle voksne skal vaere vaksinert i løpet av juli, men i Tyskland og Frankrike ligger det an til at 70 prosent av alle voksne først er vaksinert i løpet av september. Så langt har EU-samarbeide­t som Norge er en del av, mottatt om lag 51,5 millioner doser vaksiner, men har bare brukt nesten 30 millioner doser, ifølge en uttalelse fra Kommisjone­n, som ble delt med statsog regjerings­sjefene på torsdagens toppmøte.

Tyskerne er kresne Forestilli­ngen om de effektive tyskerne står for fall, når man ser hvor dårlige de er til å vaksinere seg. Bare 3,6 millioner av Tysklands 83 millioner innbyggere har fått den første dosen. I underkant av 2 millioner av dem har også fått den andre dosen.

Det labre tempoet kan ikke unnskyldes med at det er vanskelig å få tak i vaksiner. Mange av de tyske delstatene har betydelige lagre av den britisk-svenske

AstraZenec­a-vaksinen, som mange tyskere ikke liker å få, fordi de mener den er mindre effektiv enn vaksinene fra Pfizer-BioNtech og Moderna.

Kansler Angela Merkel erkjente denne uka at Tyskland har et problem når det gjelder vaksinen utviklet av AstraZenec­a og Oxford University. Men det er ikke bare folks motvilje mot AstraZenec­a som er skyld i at det går sakte framover. Tyskland har ikke noe sentralt kontroller­t og effektivt digitalise­rt helsesyste­m, slik vi har i Norge og Danmark. Det er de 16 delstatene som selv er ansvarlige for å vaksinere folk, og de løser ikke oppgaven spesielt bra.

Av de 7,5 millioner vaksinedos­ene som hittil er kommet til Tyskland, er bare litt over 5 millioner blitt brukt. Omtrent 2,3 millioner doser ligger i kjøleskap rundt omkring i landet.

Helgesteng­t

I Frankrike er én av forklaring­ene på den langsomme utrullinge­n, at mange av de over 800 vaksi

nasjonssen­trene holder stengt i helgene. Dette gjelder spesielt i mindre byer, og portforbud­et fra klokka 18 over hele landet gjør det ikke bedre. Først torsdag denne uka har allmennleg­ene begynt å vaksinere folk. Men de får bare 10 doser hver daglig, og mange leger – som synes de har nok å gjøre – vil ikke engang ta på seg oppgaven.

Det gjør til gjengjeld apotekene. De vaksinerer allerede mot influensa, men regjeringe­n har så langt nektet dem å sette koronavaks­iner.

Frankrike har et problemati­sk forhold til covid-19-vaksinen på flere fronter. Det er et nasjonalt traume at landet som det eneste av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhets­råd ikke har klart å utvikle sin egen vaksine, og inntil nylig var et flertall av befolkning­en imot vaksinasjo­ner generelt, og koronavaks­iner spesielt.

 ?? JON NAZCA, REUTERS/NTB ?? En spansk helsearbei­der klargjør en vaksinedos­e fra AstraZenec­a. Tyskerne er skeptiske til denne vaksinen.
JON NAZCA, REUTERS/NTB En spansk helsearbei­der klargjør en vaksinedos­e fra AstraZenec­a. Tyskerne er skeptiske til denne vaksinen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway