Valg i Palestina. Hvordan skal det gå?
KOMMENTAR: Motsetningene er lagt på hylla for en stakket stund. Kan den palestinske borgfreden vare? Er Biden riktig medisin, og hvordan vil israelerne reagere?
I år er de forskjellige partiene og politiske fraksjonene i Palestina enige om å holde ikke mindre enn tre valg, etter 14 år med motsetninger og til dels borgerkrig.
Høyrefløyen i Palestina, Hamas og Islamsk hellig krig, er kommet til enighet med sentrum/venstre der vi finner Fatah og president Mahmoud Abbas etter årevis med resultatløse forhandlinger. Regimeskiftet i Washington er én av grunnene til at det nå er tro på at det går an å sette sammen et demokratisk styre som faktisk virker, både på Vestbredden og Gazastripen. Krav fra USA og Europa om demokratiske valg i Palestina støttes av løfter om en tostatsløsning.
Et år for valg og omstilling
Det første valget finner sted i mai, og det er parlamentsvalget. Her kan alle palestinske velgere delta som bor på Vestbredden og Gazastripen. Resultatet av valget gir sammensetningen av nasjonalforsamlingen, uavhengig av geografi.
Etter dette valget, kommer presidentvalget. Her er det en del usikkerhetsfaktorer. Det ser for eksempel ikke ut til at Hamas vil stille med noen kandidat, ut fra en forståelse av at en ytre høyre-president som krever
Israel fjernet fra kartet, vil bli fordømt av det internasjonale samfunnet.
I tillegg er det usikkert om moderate Mahmoud Abbas tar gjenvalg. Den palestinske presidenten er 85 år nå, og det spørs om han har kondis til å gi seg i kast med enda en runde i toppolitikken.
Det er med andre ord helt åpent, hvem som kommer til å stille som presidentkandidater ved årets valg.
Etter presidentvalget, kommer valget til PLO-rådet som omfatter og representerer alle palestinere, også etterkommere av palestinske flyktninger, både i og utenfor selvstyreområdets grenser. Dette valget vil bane vei for at Hamas og Islamsk hellig krig går inn i nasjonalrådet – og dermed blir en del av PLO.
Til sammen vil de tre valgene bygge en plattform som gir nye, palestinske selvstyremyndigheter legitimitet både nasjonalt og internasjonalt. Dette politiske lederskapet skal i forhandlinger med Israel, og det skal skape et nytt, palestinsk diplomati. En annen, og saerdeles viktig, oppgave blir å nedkjempe den voldsomme korrupsjonen internt i det palestinske selvstyret.
Bekymringer, bekymringer
Den 14 år lange konflikten mellom konservative og liberale palestinere, har gitt israelerne muligheten til å lukke deler av Palestina hermetisk ved hjelp av gjerder, murer og blokader. I tillegg har det gjort det enkelt for israelske myndigheter å ture fram, når det kommer til utbygging av bosettinger og tilhørende infrastruktur på Vestbredden.
De israelske styresmaktene har ingen interesse av at de palestinske fraksjonene finner sammen. Å spille dem opp mot hverandre, har vaert et nyttig verktøy for Netanyahu-regimet. Når det internasjonale samfunnet har krevd at den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu skal sette seg ved bordet for å forhandle med palestinerne, har svaret hans alltid vaert: – Hvem skal vi forhandle med? Hamas eller Fatah? Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland skaper også bekymring. Det er nå slått fast at den har makt til å etterforske krigsforbrytelser begått av Israel på Vestbredden. Verken generaler eller politikere i Israel kan føle seg trygge.
Våpen, valg og fred
På den annen side er våpenlagrene til militser med tilknytning til de politiske gruppene på Gazastripen en kilde til intern, palestinsk bekymring. Vil Hamas og Islamsk hellig krig gå med på at dette er våpen som tilhører det palestinske folket, og dermed kanskje en Fatahregjering?
Fatah sier at den eneste veien til en fri og uavhengig palestinsk stat, er forhandlingsveien. Det kan bety at de konservative gruppene på Gazastripen må overgi våpnene sine til lagring eller destruksjon. Tiden vil vise om de er villige til det. Hardlinerne i Hamas og Islamsk hellig krig har tidligere gjort det klart at de mener det er bortkastet tid å drive med forhandlinger.
Hva så med Israelerne? Også for dem vil 2021 bli et år for omstilling. 23. mars skal de gå til urnene for fjerde gang på kort tid. Etter at det har vist seg praktisk talt umulig å få på plass noe sånn som en fungerende, israelsk regjering de siste årene.
Den nye, amerikanske regjeringen sier at den vil ha en tostatsløsning. Det samme krever EU og araberstatene. Kan Israel stå imot?
De israelske styresmaktene har ingen interesse av at de palestinske fraksjonene finner sammen