Politikammeret på Nytorget er Stavangers Y-blokk

HISTORIE: Det gamle politikammeret i Stavanger er knapt 60 år gammelt og godt vedlikeholdt. Det fortjener å bli stående.

I Aftenbladet 5. oktober 1963 var det oppslag om det nye politikammeret på Nytorget. Overskriften: «Mest moderne i hele landet.» I ingressen lød det: «Det peneste og mest moderne i hele landet.»

Stavanger hadde fått et nytt praktbygg som vakte begeistring, og politiet var strålende fornøyd med den nye og moderne bygningen. Arkitektene var Eyvind Retzius og Svein Bjoland, og i artikkelen forteller Retzius at fasaden var inspirert av politiets uniformer, «[…] og vi synes alvorlig talt at vi har laget en bakgrunn som kler politiet».

Glir fint inn

Nå kler politikammeret mangfoldet rundt Nytorget, og det er fremdeles en vakker bygning. Høyden på tre etasjer glir fint inn i den gamle trehusbebyggelsen, og bygningen kaster lite skygge over torget. Fasaden dekkes av tre sammenhengende vindusrekker som brytes av horisontale bånd med mørke skiferfliser over etasjeskillene. Under vinduene mot bakkeplan er muren bygget opp av lysere grå skiferheller.

Innvendig er bygget like gjennomtenkt. Etter inngangspartiet er det en åpen trappeoppgang gjennom tre etasjer, og bak trappa har veggen et stort billedverk, av Andreas Bøe, som blir naturlig opplyst av et vindu i taket.

Dette bygget er typisk for Retzius/ Bjoland. Det er også et fint eksempel på norsk etterkrigsfunksjonalisme som det finnes mange eksempler på i Stavanger, og hvor mange er signert Retzius/Bjoland. Blant annet «Pennalet» til Museum Stavanger, og det gamle avishuset til Aftenbladet i Verksgata.

I tillegg til offentlige bygg og naeringsbygg, var arkitektene pionerer innenfor sosial boligbygging. De tegnet mange av tidligere Stavanger Boligbyggelags rekkehus, som skulle dekke folkets boligmangel i etterkrigstiden.

«Museumsgjenstander»

Man kan kanskje si at siden det finnes så mange Retzius/Bjoland-bygninger i Stavanger, er det ikke så farlig om noe rives. Jeg vil hevde det motsatte. Stavanger har en unik og variert samling bygninger av Retzius/Bjoland. Bygningene kan ligne hverandre, men alle har sine saeregenheter, sin biografi og form. Hver enkelt er nøye tilpasset stedet og menneskene eller virksomhetene de skulle romme. Felles for alle er at bygningene skulle vaere gode å se på og gode å vaere i.

Disse byggene er verneverdige, og hvis vi tenker på dem som gjenstander – eller materiell kultur – kunne de vaert utstilt på museum. De forteller mye om samtiden da de ble reist. Og hvis vi overfører tankegangen om bygninger som materiell kultur til vikingtidens våpen: Ikke et eneste arkeologisk museum ville kassere et sverd fra vikingtiden fordi de hadde et spyd fra samme periode.

Etterkrigstidens funksjonalisme skulle vaere håpets, framtidens og folkets arkitektur. I 1963 var det bare 18 år siden Norge ble kvitt nazistenes regime med dets autoritaere og svulstige symbolikk. Politikammeret er forbausende lite autoritaert – det er nøkternt – og det er et snev av humor i Retzius utsagn om at de «laget en bakgrunn som kler politiet». Politikammerets sammenhengende vindusrekker og åpne portaler til bygningenes indre var et arkitektonisk uttrykk for et åpent demokratisk samfunn.

I tillegg skulle kunsten inn i bygget. Kunsten skulle demokratiseres også, – den skulle ut av museer og private vegger til offentlige rom, der folk – til og med de som ble arrestert – kunne oppleve kunst i dagliglivet.

Lover ikke godt

Nå vil flertallet i Stavanger kommunestyre rive politikammeret på Nytorget for å gi plass til en medieby i stedet for et kulturtorg. Aftenbladet og NRK inngikk en intensjonsavtale med Mediafarm, Mediability og Screen Story, som er store, kommersielle bedrifter. Ungdomshuset Metropolis skal kanskje flytte til Jugendhuset, der Rogaland Kunstsenter har holdt til siden 1981. Hvor kunstsenteret med bibliotek og galleriet Studio 17 skal gjøre av seg, vet ingen.

Dette lover ikke godt for et framtidig kulturtorg, som allerede finnes. Å rive Retzius/Bjolands politikammer, og forvise kulturen for å gi plass til en kommersiell, hypotetisk medieby, er historieløst. Hva vil kommunen gjøre med Andreas Bøes kunst i trappeoppgangen?

Da verket til Bøe ble avduket i 1967, gratulerte ordfører Arne Rettedal med å si: «Vi skal vaere glade for at det syn nå begynner å slå igjennom at intet bygg er ferdig før det har fått sin kunstneriske utsmykning!»

Det gamle politikammeret er knapt 60 år gammelt og godt vedlikeholdt. Det fortjener å bli stående.

Å rive Retzius/Bjolands politikammer, og forvise kulturen for å gi plass til en kommersiell, hypotetisk medieby, er historieløst.