Lukas 7.36-50
SØNDAGSTANKER: En av våre mest leste lyrikere, Hans Børli, vokste opp på en avsidesliggende husmannsplass i Eidskog. Han var skogsarbeider og tømmerhogger. I sin diktning henter kraftkaren bilder fra naturen. Men vi møter også eksistensielle tema som angst, tro og død. Et av hans dikt heter Nøkkelen til Himmerik.
«Slik lappeskomakeren romsterer i sin kiste og graver med krokete fingre, roter blant rustne spiker og bekatråd og skonudd etter et redskap han har bruk for, slik leiter jeg valhendt blant alt skrotet i mitt indre etter nøkkelen til Himmerik».
Vi har alle en verktøykasse som kan brukes til forskjellige gjøremål. Også i livets og troens verden er det viktig å finne et redskap som funker.
I søndagens tekst fra Lukas 7.3650, møter vi en kvinne som etter beskrivelsen hadde levd et syndefullt liv. Nå åpnet det seg en mulighet for henne å møte denne Jesus som hun hadde hørt om. Men hvordan skulle hun møte ham? Hun lette febrilsk i alt skrotet i sitt indre. Hva fant hun der?
Ingenting å skryte av. Bare mye skyld etter det livet hun hadde levd, ledsaget av mange tårer som fortsatt rant ned over hennes kinn. Nå hadde hun sin store sjanse i livet. Hun ville møte denne mannen. Hun hadde i farten tatt med seg en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus som lå til bords og spiste sammen med vertskapet. Skjelvende begynte hun å fukte hans føtter med sine tårer, tørket dem med sitt lange hår, kysset dem og smurte den med salven. En handling som uttrykte aerbødighet og kjaerlighet.
Reaksjonen lot ikke vente på seg. Med sin fariseiske holdning røpte verten sine tanker om Jesus. For kvinnen hadde han allerede avskrevet som upassende i hans hus.
Tro er å komme til Jesus med sin synd. Kvinnen lar Jesus se alt skrotet i sitt indre. Deri lå hennes håp. For når Jesus sier «Syndene dine er tilgitt. Din tro har frelst deg. Gå i fred», da får hun nøkkelen til himmelrike. Kvinnen laerer oss i dag hva tro er. y En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Da tok Jesus til orde. (...) «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. (...) Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjaerlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» (...) Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»