På randen av korrupsjon
LEDER: Statoil ga millioner til udefinerte prosjekter i et land gjennomsyret av korrupsjon. Det må aldri skje igjen.
«Jeg tror pengene er tapt,» sa journalist Maren Saebø under høringen i Stortinget fredag. Den handlet om funnene fra Riksrevisjonens gransking av hvordan staten har fulgt opp Equinors utbetalinger til Angola.
Saebø var blant dem som i 2016 avslørte at Equinor har overført til sammen 420 millioner kroner i finansiering til et angolansk forskningssenter som ennå ikke er bygget. I fjor skrev Aftenbladet/E24 at 291 millioner selskapet har gitt til angolanske myndigheter til udefinerte sosiale prosjekter, ennå ikke er gjort rede for. Avtalen om disse utbetalingene ble inngått i 2011, da Statoil fikk andeler i flere oljeblokker i Angola.
Aslak J. Orre, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt og en av Norges fremste Angola-eksperter, sa i høringen at «alle vet om korrupsjonsrisiko i Angola».
Tidligere konsernsjef Eldar Saetre svarte likevel med at det er «ingen indikasjon på at pengene er misbrukt».
Helge Lund, som var konsernsjef i 2011, fortalte om et selskap som var preget etter korrupsjonsskandalen i Iran i 2002/2003. Han sa at Statoil etter dette hadde innført en nulltoleranse for korrupsjon. Men samtidig inngikk de disse kontraktene, som skulle fått varsellampene til å lyse i et regime som Angola.
Lund sa at selskapet valgte å vaere åpne, selv om dette var i strid med angolanske lover. Det samme sa Saetre. Lund sa han skulle ha ønsket at de hadde hatt flere kontrollmekanismer i 2011, mens Saetre sa at det har skjedd en rekke ting som gjør at selskapet ikke hadde inngått disse kontraktene i dag.
Lund sa: «Olje- og gassressursene befinner seg stort sett i land som har utfordringer med styresett», og at han opplevde at det var politisk enighet om at selskapet skulle utforske mulighetene i disse landene.
Både Lund og Saetre vektla at Equinor hele tiden har vaert åpne, og at de har informert departementet om det som foregikk i Angola. Men det er ting som tyder på at det ikke nødvendigvis stemmer.
For når Olje- og energidepartementet har etterspurt mer informasjon, er det ikke alltid at de har fått den, ifølge informasjon som kom fram under høringen.
Det blir litt for enkelt å skylde på at det var andre tider, eller på at oljeressursene ofte befinner seg i land med utfordrende styresett. For enten var det naivt, eller så ble lysten på å tjene penger så stor at Statoil valgte å se gjennom fingrene med at de ga fra seg skyhøye summer til udefinerte prosjekter. I et land som allerede var gjennomsyret av korrupsjon.
Nå er det nåvaerende konsernsjef Anders Opedals oppgave å sørge for at dette ikke skjer igjen. Og at selskapet praktiserer åpenhet på en måte alle kan forstå.
Det blir litt for enkelt å skylde på at det var andre tider, eller på at oljeressursene ofte befinner seg i land med utfordrende styresett.