Hvor er barns rettigheter i møte med tvang fra politiet?
BARNEVERN: Når tvang og makt brukes i så mange tilfeller hvert år, må vi stille spørsmål både ved prosessene forut for politiets involvering i disse sakene og politiets håndtering av dette.
Noen har bestemt noe et barn ikke er enig i. Situasjonen eskalerer. Vurderes barnets beste? Får barn informasjon om situasjonen og ulike alternativer/konsekvenser? Sikres det at barnet får uttale seg fritt? Og letes det etter løsninger som samsvarer med grunnleggende menneskerettslige krav til mildeste inngrepsprinsipp? Etter å ha lest og hørt historiene fra barn, fremstår det som klart at barns rettigheter ikke ivaretas i tilstrekkelig grad.
Prosessene forut
Barnevernloven åpner opp for at barnevernet kan få bistand fra politiet. Politiet har bestemmelser som muliggjør bruk av tvang og makt overfor barn. Det fremgår også at tjenesteutøvelsen til politiet skal vaere basert på respekt for de grunnleggende menneskerettigheter. Men hvor er barns rettssikkerhet når politiet bruker tvang og makt? Når tvang og makt brukes i så mange tilfeller hvert år, må vi stille spørsmål både ved prosessene forut for politiets involvering i disse sakene og politiets håndtering av dette.
Veien til tvang og bruk av politi starter lenge før den akutte situasjonen hvor barnevernet involverer politiet. Det er en vei dit som forsvinner i denne debatten. Jeg bistår ungdommer som skal på institusjon. Mange av ungdommene vet de trenger hjelp, eller de ønsker ikke å bo hjemme. Ungdommene får lite informasjon om hvor de skal, beslutninger tas raskt og prosessen oppleves utrygg. Mange ganger flyttes ungdommer til andre kanter av landet, uten tilknytning til det stedet de skal. Selv om det finnes løsninger som ungdommene kan akseptere, velges det løsninger ungdommene har sterk motstand mot. Dette handler om et system hvor barn kategoriseres og den eneste plassen som passer, er på en annen kant av landet. Utstrakt bruk av politiet handler delvis, kanskje i stor grad, om at tvangsplasseringer velges foran frivillig løsninger. Min erfaring er at barn som er fortvilet, redd og desperat ikke klarer å ta gode valg. All bruk av politi må sees og forstås i lys av dette.
Må bruke god tid
Når barnevern og politi skal foreta handlinger som berører et barn, må de vurdere hva som er barnets beste. Både politiet og barnevernet må sikre at barnet får informasjon og uttale seg fritt. Det haster aldri å bruke tvang og makt i forhold til barn med mindre de er til fare for seg selv eller andre. Dette setter krav til at politiet og barnevernet må bruke god tid i slike situasjoner for å gi barnet en reell mulighet til å uttale seg fritt. Ingen barn har lyst til å bli fraktet bort med håndjern og bli lagt i bakken av politi. Lytt til det ungdommene sier. Hører vi godt nok etter, er det akkurat dette de peker på: De vil møte rolige voksne som gir god informasjon og som leter løsninger sammen med dem.
Det er små, men viktige grep som kan gjøres i prosesser som involverer barn, som kan bidra til å unngå involvering av politi og bruk av tvang og makt. Barn har krav på at barnevern og politi vurderer hva som vil vaere mildeste inngreps prinsipp i den aktuelle situasjonen. Det må alltid vurderes hvordan situasjonen kan løses uten bruk av tvang og makt.
Grunnleggende endring
Norge har systemer for barn i barnevernet som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar barns rettigheter. Politiet har også det. Viktigere enn å plassere ansvar hos kommunalt eller statlig barnevern eller hos politiet, er det å endre måten barn møtes på. Denne utfordringen kan ikke bare løses ved at barnevern eller politi får andre verktøy til å løse akutte situasjoner. Det må en mye mer grunnleggende endring til. Barns rettigheter må ivaretas fra starten og i all kontakt barnevern har med barn.