Svekket håp for AstraZenecaog Janssenvaksinene, men ønsket om frivillig bruk lever

OSLO: FHI og Vorlandutvalget vil skrote AstraZeneca- og Janssen-vaksinene, men er uenige om frivillig bruk. Regjeringen vil snarlig ta en avgjørelse.

Regjeringens ekspertutvalg om virusvektorvaksiner vendte tommelen ned i går.

– Det er selvfølgelig på grunn av de svaert alvorlige bivirkningene som har vaert, sa utvalgsleder Lars Vorland.

Folkehelseinstituttet (FHI) ar allerede anbefalt å ta AstraZeneca-vaksinasjonen ut av vaksinasjonsprogrammet. Nå gjør de det samme med Janssen-vaksinen til Johnson & Johnson ut ifra slik smittesituasjonen er nå.

FHI ønsker heller at Janssenvaksinen bør vaere en beredskapsvaksine som kan brukes dersom vaksineforsyningene fra Pfizer og Moderna skulle svikte.

Forsinkelse på to uker Regjeringen vil bruke FHIs og utvalgets anbefalinger i sine vurderinger. Når en avgjørelse kommer, er ikke fastsatt.

Ifølge FHI vil en skroting av Janssen-vaksinen gi en forsinkelse på opptil to uker for den første dosen i den yngste aldersgruppen, som er 18- til 44-åringer uten underliggende sykdommer.

– Forsinkelsen på opptil to uker vil ramme dem som har lav sykdomsbyrde, og den vil skje på et tidspunkt hvor det sannsynligvis vil vaere mindre smitte og faerre smitteverntiltak enn det er nå, sier smitteverndirektør Geir Bukholm.

Vorland-utvalgets anbefaling er basert på dagens smittesituasjon i Norge.

– Endret smittetrykk, nye virusmutanter, uforutsette problemer med vaksineleveranser og eventuell ny informasjon om bivirkninger vil kunne føre til andre konklusjoner, heter det i anbefalingen.

Frivillig bruk?

FHI og utvalget er derimot delt om vaksinene bør kunne gis til dem som selv ønsker det. FHI sier klart nei.

Utvalget er derimot delt i synet. Flertallet mener at dagens nasjonale smittesituasjon tilsier at det kun unntaksvis vil vaere forsvarlig å tilby slike valgfrie virusvektorvaksiner.

Mindretallet mener at vaksinene kan tilbys på resept til dem som ønsker det. Mindretallet påpeker at den enkelte selv er i best i stand til å vurdere risikoen, egen situasjon og behovet for å få vaksine flere uker tidligere.

Høie: Mindre negativt Helseminister Bent Høie (H) sier at det har kommet gode nyheter i det siste som gjør det mindre negativt å ikke ta i bruk Janssen- og AstraZeneca-vaksinene.

Statsråden fremhever at Norge nå får flere og gode leveranser av Pfizer-Biontech-vaksinen, og at at man har svaert god beskyttelse allerede tre uker etter første vaksinedose av denne.

– Til sammen er dette faktorer som gjør det mindre negativt å utelukke bruk av virusvektorvaksiner, sier Høie.

Janssen-vaksinen til Johnson & Johnson fikk grønt lys i EU og Norge 11. mars, men har ikke blitt tatt i bruk i Norge.

Sjeldne bivirkninger AstraZeneca-vaksinen ble stanset i Norge samme dag etter meldinger om tilfeller av blodpropp hos vaksinerte. De samme sjeldne, alvorlige bivirkningene har vaert observert med Janssenvaksinen.

Ifølge FHI antyder foreløpige beregninger fra USA faerre sykdomstilfeller for Janssen-vaksinen per vaksinerte enn AstraZeneca-vaksinen, men at det er for tidlig å si hva omfanget er.

– Samtidig har vi ikke et klart bilde av hva som utløser de alvorlige bivirkningene og hva omfanget av disse vil vaere for Janssenvaksinen. Det som gjør det ekstra utfordrende, er at det er usikkert om vi kan identifisere sykdomsforløpet tidlig nok til å kunne tilby behandling for å unngå senskader eller død, sier Bukholm i FHI. (NTB)