Båtflyktningers drama avdekker Europas handlingslammelse
BRUSSEL: Rundt
130 mennesker ventet forgjeves på å bli reddet fra drukningsdøden like utenfor Libyas kyst i vår. Dødsfallene viser at Europa svikter, mener kritikere.
Da bølgene slo over den grå gummibåten med over 100 afrikanere på vei fra Libya til Europa 21. april, ringte de et nødnummer for migranter. I flere oppringninger til alarmtelefonen, forklarte passasjerene at båten hadde gått tom for drivstoff mens de prøvde å krysse Middelhavet. Båten ble fylt av vann, og det var i ferd med å bryte ut full panikk om bord.
I den andre enden av linjen forsøkte aktivister å berolige passasjerene. Samtidig videreformidlet de båtens GPS-koordinater til italienske, maltesiske og libyske myndigheter og senere til Frontex, EUs grense- og kystvaktbyrå. Håpet var at det kunne sette i gang en redningsaksjon – slik internasjonal sjørett krever.
Nyhetsbyrået Aps analyse av logger og epostmeldinger fra
Alarm Phone og hjelpeorganisasjonen SOS Mediterranée, samt rapporter fra den libyske kystvakten, viser at responsen var dårlig. De nasjonale myndighetene som ble kontaktet, svarte seint, utilstrekkelig eller ikke i det hele tatt på bønnene om hjelp.
Døde i bølgene
Det antas at rundt 130 mennesker døde mellom 21. april og 22. april mens de klamret seg til den synkende båten. Dramaet utspilte seg ca. 45 kilometer fra den libyske kysten.
Det er det dødeligste forliset i Middelhavet hittil i år. Siden 2014 har over 20.000 migranter og flyktninger omkommet her.
Forliset i april har igjen satt søkelyset på Europas manglende handlekraft og fornyet beskyldningene om at europeiske land faktisk ikke alltid gir den hjelpen de skal til migranter i havsnød.
Menneskerettsgrupper, FN og internasjonale folkerettseksperter mener at europeiske land for ofte ignorerer sine internasjonale forpliktelser om å redde migranter til sjøs.
Europeiske land gir den libyske kystvakten oppgaven, til tross for at de har begrenset kapasitet. Libyas kystvakt er dessuten beskyldt for å ha bånd til menneskesmuglere. Det er også kjent at kystvakten plasserer flyktninger, også barn, som blir stanset på vei bort fra det nordafrikanske landet, i overfylte interneringssentre. Der er de utsatt for overgrep, tortur og voldtekt og i verste fall død.
Europeiske nasjoner redder selvfølgelig fortsatt og rutinemessig migranter i nød. Bare siden 21. april har for eksempel den italienske kystvakten og marinen reddet minst 149 mennesker.
Mangel på respons
Men telefonloggene fra dramaet 21. april viser mangel på respons fra mange hold. Fem timer etter den første alarmen, nådde nødropet Libyas kystvakt. Da var svaret til Alarm Phone at Libyas kystvakt faktisk lette etter tre båter i området – men med bare ett fartøy.
Dagen etter forliset fortalte talsmann for kystvakten, Masoud Ibrahim Masoud, at de hadde funnet 106 overlevende og to døde fra to andre båter.
På grunn av det dårlige vaeret og helsetilstanden til de som allerede var blitt funnet, måtte de vende tilbake til havn før de kunne gå ut etter den tredje båten. Masoud forteller at støtten fra EU var utilstrekkelig.
Frontex med fly på vingene Frontex, som bare patruljerer Middelhavet fra luften, sa at den satte to fly på vingene etter at italienerne hadde bedt dem å gjøre det den 21. april. De oppdaget båten i nød og en annen båt 22. april.
– Frontex gjorde nøyaktig hva vi måtte gjøre og mer til, sa talsmann Chris Borowski til AP 24. april.
– Vi varslet nasjonale redningssentre, vi sendte et mayday-anrop til ethvert fartøy i området, og vi ble der så lenge vi kunne, opplyste han.
Men ifølge SOS Mediterranée ble denne maydaymeldingen sendt over ni timer etter at italienske, maltesiske og libyske myndigheter først ble varslet.
Det er uklart hvorfor disse ikke varslet fartøyer i regionen tidligere.
Frontex mener menneskesmuglerne og dårlig vaer er årsaken til at de 130 menneskene døde. Natt til 21. april var bølgehøyden 2 til 3 meter. Den italienske kystvakten har tidligere sagt at hendelsen fant sted i det libyske ansvarsområdet for søk og redning.
Juridiske eksperter mener imidlertid at selv om en båt i nød kan vaere i et lands søk- og redningssone i internasjonalt farvann, fritar det ikke andre myndigheter for ansvar.
– Det kan vaere snakk om en forsømmelse eller et brudd på forpliktelsene i folkeretten, mener Violeta Moreno-Lax, grunnlegger av immigrasjonslovprogrammet ved Queen Mary University i London. (NTB)