Store overskudd for kulturaktører i katastrofeåret 2020
KULTURLIVET: Billettinntektene forsvant, men det gjorde kostnadene også. Staten ga ekstra støtte. Dermed gikk de 50 største kulturinstitusjonene med nesten 200 millioner kroner i overskudd i 2020.
Da viruset kom, forsvant inntektene i norsk kulturliv. Men for mange kulturinstitusjoner har det faktisk lønnet seg å holde stengt. Det viser en gjennomgang av årsregnskapene til de 50 største mottakerne av statsstøtte. De gikk til sammen med 193 millioner kroner i overskudd i 2020.
Hvordan er det mulig når andre inntekter har stupt? Regnskapene gir svaret: y De fikk beholde statsstøtten, men sparte til sammen 145 millioner på lønn og pensjon. Mye ble spart på permitteringer. y Samtidig fikk de 168 millioner kroner i ekstra koronatilskudd.
Glad for avgjørelsen
Kokk Siv Renate Salte Mjåtveit ved Jaermuseet var en av de mange som ble permittert i begynnelsen av koronakrisen. Selv om museet fikk 4,7 millioner kroner i overskudd, er hun er glad for at ledelsen gikk til det skrittet.
Jaermuseet har snaut 70 ansatte. Da Norge stengte ned i fjor mars, valgte ledelsen å permittere nesten hele staben.
– Det var ingen sure miner blant de ansatte. Jeg tror de fleste tenkte at slik måtte det bare vaer, sier Siv Renate Salte Mjåtveit, som jobber i kafeen på Vitengarden på Naerbø.
Hun har inntrykk av at det var en ordentlig prosess i forkant av permitteringene.
– Vi ble permittert i ulike grader, alt etter hvilke jobber vi har. Jeg var permittert i 80 prosent og jobbet 20 prosent på hjemmekontor, sier Mjåtveit.
Jaermuseet hadde alle tilbake i jobb 1. juni.
– Hadde vi ikke permittert i fjor, så hadde vi ikke kunnet vaere i jobb i dag, sier hun.
Siden påske i år har anleggene til Jaermuseet på nytt vaert helt eller delvis stengt. Da har de ansatte hatt andre arbeidsoppgaver.
– Vi er glade for å kunne gå på arbeid. Det er nok å ta tak i av nedvask og vedlikehold på anleggene. Jeg synes de er kjempekjekt å kunne gjøre andre ting en periode, sier Siv Renate Salte Mjåtveit ved Jaermuseet.
Staten og ansatte betaler Gjennomgang av årsregnskapene til de 50 største institusjonene, viser at staten har finansiert mesteparten av overskuddet. Permitterte og frilansere har tapt inntekter.
– Samfunnet kunne vaert spart for utgiften det var å permittere oss, sier lystekniker Rune Kjelby.
Han er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Teater og Scene ved Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. Arbeidsgiveren hans gikk med nesten ti millioner i overskudd i et år der de knapt solgte billetter.
– Denne situasjonen er helt unik, forteller Bård Kleppe, som er seniorforsker i Telemarksforskning. Han forklarer hvordan de statsstøttede institusjonene har kommet så godt ut av det:
– For de fleste av dem koster det mer å ha aktivitet enn det de tjener inn fra salg av billetter. Resten dekkes av det faste tilskuddet fra staten. Det kan utgjøre over 2000 kroner per billett, slik som i Operaen, sier Kleppe.
De største besparelsene kommer fra personalkostnader. Mange valgte å permittere ansatte under første smittebølge, ettersom de ikke lenger kunne gjøre jobben sin.
I tillegg har mange spart utgifter til frilansere som leies inn til prosjekter. Noen har også fått økonomisk krisehjelp uavhengig av covid-19-krisen.
Andre har spart på å holde stillinger ledige. 34 av de 50 kulturinstitusjonene kuttet lønnskostnadene i 2020 sammenlignet med året før.
Å permittere ansatte har vaert et vanlig virkemiddel for bedrifter i knipe. Men følgende gjør situasjonen spesiell for kulturinstitusjonene: y Staten betaler allerede for mesteparten av lønnen til de ansatte gjennom statsstøtte. Ofte rundt 70 prosent. y Når ansatte permitteres, får de dagpenger fra Nav i stedet for lønn. Dermed har staten betalt mesteparten av lønnen deres to ganger. Først gjennom statsstøtte, så gjennom dagpenger.
Derfor ble det stor motstand da over 1000 kulturarbeidere fikk permitteringsvarsel under den første nedstengingen. Det ville vaert billigere for staten å holde dem i jobb. Dessuten er det slik at permitterte får rundt 80 prosent av lønnen sin i dagpenger. Det kjennes på lommeboken til skuespillere, teknikere og resepsjonister.
– Det hadde vaert solidarisk å heller sette oss i arbeid, og få noe igjen på den måten, mener hovedtillitsvalgt Kjelby ved DNS.
Han mener Kulturdepartementet kunne bedt teatrene om å sys
Noen ansatte var sterkt uenige i beslutningen om å permittere. Slik vil det nok alltid vaere i en stor organisasjon.
Målfrid Snørteland, direktør Jaermuseet
selsette de ansatte, fremfor å permittere dem.
– Det er merkelig at de ikke kan gi noen føringer når vi får 80 prosent av inntektene fra departementet, sier Kjelby.
Trengte en økonomisk buffer Ved Jaermuseet utgjorde permitteringene i 2020 totalt 6,5 årsverk, opplyser museumsdirektør Målfrid Snørteland.
– Vi ante ikke hva som ville skje. Egeninntektene forsvant umiddelbart, og i verste fall styrte vi mot en omsetningssvikt på 10 millioner kroner. Da var vårt resonnement at det var mest riktig å permittere for å få en økonomisk buffer til høsten. Vi ønsket å trygge arbeidsplassene til krisen var over, sier Snørteland.
Ansatte som det ikke var arbeidsoppgaver til, ble permittert. Det gjaldt blant annet renhold og kafépersonalet som ikke kunne jobbe fra hjemmekontor. Beslutningen ble tatt etter tett dialog med tillitsvalgte.
– Noen ansatte var sterkt uenige i beslutningen om å permittere. Slik vil det nok alltid vaere i en stor organisasjon. Da vi gjennomførte en medarbeiderundersøkelsen før sommerferien var i all hovedsak de fleste positive til beslutningen, sier Snørteland.
Hun sier at permitteringsreglene gjorde at de fleste fikk god kompensasjon via Nav, og Jaermuseet forskutterte lønnen i starten av permitteringene slik at ingen måtte vente veldig lenge på utbetalingene.
Ingen signaler om hjelp
De første månedene kom det heller ingen meldinger om ekstra tilskudd fra Kulturdepartementet. Tvert imot:
Beskjeden var at institusjonene måtte ordne seg selv.
– Signalene var at styrene og administrasjonene selv måtte ta stilling til om det var nødvendig med permitteringer, sier museumsdirektøren.
Overraskelsen var derfor stor – og gledelig – da Jaermuseet 29. mai fikk beskjed om at Kulturdepartementet ga dem 3,4 millioner kroner i ekstra tilskudd.
Ingen har vaert permittert etter 1. juni.
– Vi fikk en sommer som gikk over all forventning. Publikumsbesøkene var langt over budsjettet, og vi satt igjen med mer penger enn vi trodde noen måneder tidligere, sier Snørteland.
De reduserte lønnskostnadene fordeler seg slik: y Ca 2,3 millioner kroner i spart lønn som følge av permitteringer. y Ca 2,3 millioner kroner i lavere pensjonskostnader. y Ca 2,1 millioner kroner i vakanse, kutt i sommerhjelp og lignende.
I utgangspunktet legges overskuddet på 4,7 millioner kroner til egenkapitalen. Det tror museumsdirektøren kan vaere lurt. Koronapandemien er ikke over ennå.
– Vi ser at det er helt nødvendig med en buffer inn i 2021 også. Allerede etter årets tre første måneder har vi en omsetningssvikt på 800.000 kroner i egeninntekter. Årets budsjett er justert ned i forhold til 2020. Dersom vi går på en smell dette året, må det tas av egenkapitalen. Det betyr at overskuddet i fjor kan måtte kompensere for tap i år, sier Målfrid Snørteland.
Kunne unngått permitteringer De store overskuddene kommer neppe som en overraskelse på kulturminister Abid Raja (V). Han ble konfrontert med at dette kunne skje allerede i april 2020.
– Jeg kan ikke gjøre meg til overdommer for hvilke vurderinger hver enkelt institusjon velger å gjøre, sa Raja til Aftenposten.
Han ville heller ikke si om han kom til å kreve tilbake eventuelle overskudd. Bård Kleppe ved Telemarksforskning mener det var en feiltagelse av Raja å ikke ta stilling.
– Regjeringen burde vaert tydelig på hvilke prinsipper som skulle gjelde. For eksempel at de ikke ønsket permitteringer, sier Kleppe.
I dag står Raja fast ved at avgjørelsen var riktig. Han har ikke vaert tilgjengelig for et telefonintervju, men har svart på e-post.
«Krisen skal ikke brukes som et påskudd for å fravike prinsippet om armlengdes avstand.» skriver han.
Kleppe kjøper ikke dette argumentet. Når man snakker om armlengdes avstand i kulturpolitikken, er det prinsippet om at staten ikke skal blande seg i kunstneriske valg.
– Det ville ikke brutt med armlengdes avstand å be om at de ansatte holdes i jobb. Her blandes det sammen med en liberal tankegang om at institusjonene skal vaere selvstendige aktører, sier Kleppe.
Bruke overskuddet på kultur
– Jeg tror de ville ropt veldig høyt om de hadde blitt trukket i neste års støtte som følge av overskuddene, sier Kleppe.
«Vi gjør ikke noen slik kobling», er Rajas dom i dag.
Han legger til grunn at overskuddene blir brukt til å skape kultur for publikum. Pengene kan komme godt med i 2021, ettersom departementet er usikre på publikums vilje til å komme tilbake til teater, konserter og museum.
«Når det gjelder ekstra koronastøtte så var det knyttet til at institusjonene brått mistet egeninntektene sine. Situasjonen var preget av stor usikkerhet.» skriver Raja.
Han legger til at midlene som er til overs ikke skal brukes på å styrke egenkapitalen.
Når ansatte permitteres, får de dagpenger fra Nav i stedet for lønn. Dermed har staten betalt mesteparten av lønnen deres to ganger. Først gjennom statsstøtte, så gjennom dagpenger.