Arbeiderne trodde de var blitt forlatt på Melkøya
ENERGI: 16 innleide arbeidere samlet seg da alarmen gikk på gassanlegget til Equinor på Melkøya. Da ingen kom for å hjelpe dem, begynte usikkerheten å spre seg. Var de forlatt?
Da den alvorlige brannen brøt ut på gassanlegget til Equinor på Melkøya utenfor Hammerfest 28. september i fjor, samlet flere innleide arbeidere seg.
De gjorde slik de hadde fått instruks om når alarmen går.
16 personer gikk samlet til mønstringsplassen. I området hvor de oppholdt seg var det ikke dekning for høyttaleranlegget og de fikk derfor ikke beskjedene som ble gitt under evakueringen av øya for alt ikke-kritisk personell.
På mønstringsplassen ble de stående uten at noe skjedde. De innleide arbeiderne ventet på informasjon om hva de nå skulle gjøre.
Brannen startet i et filter i en gassturbin under oppstart av anlegget. Svart røyk veltet ut og evakuering ble iverksatt. De som ikke hadde egen bil, fikk ordnet transport gjennom tunnelen som går til land.
Men de 16 innleide arbeiderne hadde ikke fått med seg evakueringen. En av dem var laerling og ute på sin første periode på anlegget.
På mønstringsstedet ble de ikke møtt av vektere, slik de skulle. Etter en stund valgte de å forflytte seg til administrasjonsbygningen.
Ingen av dem hadde tilgang til det låste bygget. På veien hadde to biler passert dem, men uten å tilby skyss. I gruppa begynte usikkerheten å spre seg.
Ingen av dem hadde bil. Øya virket forlatt. Situasjonen var kritisk.
Hvordan skulle de komme seg bort fra øya og brannen?
Til slutt fikk de kontakt med personer inne i administrasjonsbygningen og transport ble organisert.
Sjåføren som kom, hadde instruks om ikke å ta med flere enn fem personer på grunn av smittevern.
Etter instruks fra Equinor-personell ble alle tatt med i minitaxien og kjørt bort fra øya.
Opplevelsene til de 16 innleide arbeiderne på Melkøya står beskrevet i granskningsrapporten Equinor publiserte onsdag.
Her oppsummerer selskapets egne granskere brannen og mulige årsaker til den – og hva Equinor kan laere. Blant flere forhold granskerne kommer inn på, er mangelfull ledelse og krav til kompetanse hos arbeidere på anlegget. Rapporten peker på at Melkøyaanlegget er unikt og driften krevende å sette seg inn i og drive.
Med de utfordringer anlegget har – hyppig utskifting av ledelse, lokalisering, kompleksitet – mener granskerne at det «kan ha blitt for stramme og rigide rammebetingelser».
Helt siden oppstarten i 2007 har det vaert hyppige utskiftinger av ledelsen ved anlegget. I tillegg har kravene til erfaring vaert «få og mangelfulle». Dette kan ha bidratt til svekket tillit til ledelsen i organisasjonen, noe som også har vist seg i arbeidsmiljøundersøkelser, framgår det av rapporten.
En omorganisering i Equinor i 2016 medførte etter granskernes oppfattelse at den tekniske kompetansen ikke var så tett på anlegget som tidligere. Roller og ansvar oppleves som uklare i organisasjonen.
Denne situasjonen – med for dårlig ledelse og uklare ansvarsforhold – mener granskerne får betydning for vedlikeholdet på Melkøya. Klarere roller og ansvarsforhold vil gjøre at kontrollen på risikoen knyttet til etterslep på vedlikehold.