På tide å flytte Equinor fra oljedepartementet
KOMMENTAR: Når statens interesser skiller lag med oljeindustrien på flere områder, er det på tide at Equinor skiller lag med Oljeog energidepartementet.
Tirsdag var det generalforsamling hos Equinor.
Som vanlig har det tikket inn forslag fra en rekke mindre aksjonaerer som handler om klima- og miljøtiltak, stopp i leteboring, fornybar energi og nedsalg i utenlandske operasjoner.
Blant annet fra Besteforeldrenes klimaaksjon, som ønsket at Equinor skulle slutte å lete etter olje og gass.
Statens nei
Og som vanlig ble disse forslagene stemt ned av statens representant fra Olje- og energidepartementet, siden staten eier 67 prosent og styret hadde anbefalt aksjonaerene å stemme nei.
«Same procedure as last year», med andre ord. Men ikke helt. For det interessante er at forslagene som handler om mer åpenhet rundt klimarisiko og økonomisk risiko gradvis har fått stadig flere stemmer fra de andre, mindre aksjonaerene.
Etter at Dagens Naeringsliv avslørte de store tapene i Equinors USA-satsing rett før generalforsamlingen i fjor, uttalte for eksempel både KLP og Folketrygdfondet, to av de største aksjonaerene i selskapet utenom staten, at større åpenhet kunne bidratt til å redusere tapene.
Det gjelder på flere områder. For det siste året har det kommet frem flere kritikkverdige forhold rundt Equinor og oljedepartementet, som har ansvar for eierskapet av selskapet.
USA og Barentshavet
Foruten den enormen pengebruken i USA, har Aftenbladet/E24 avslørt at Equinor har betalt millioner til et forskningssenter det aldri ble noe av og til udefinerte «sosiale prosjekter» i Angola.
Det har i løpet av det siste året vaert en høring i kontrollog konstitusjonskomiteen om både USA-satsingen og om det som skjedde da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljeleting i 2013.
Styreleder Jan Erik Reinhardsen nevnte alle disse sakene i sin gjennomgang av året som har gått under generalforsamlingen.
Som følge av høringen om Barentshavet sør ba Stortinget forrige uke regjeringen om å vurdere å legge ansvaret for Equinor til et annet departement enn Olje- og energidepartementet.
Forslaget gikk på å overføre ansvaret for Equinor til Naerings- og fiskeridepartementet, som forvalter de andre selskapene staten har eierandeler i.
En samlet komité advarte mot rollekonflikter i embetsverket. Og det var nettopp dette høringen om åpningen av Barentshavet sørøst viste, hvor tette båndene har vaert mellom departementet og oljeindustrien.
Blant annet viste e-postutvekslingene mellom Oljedirektoratet og departementet, som NRK omtalte i høst, hvordan Olje- og energidepartementet over flere år har jobbet svaert tett opp mot oljeindustrien og deres ønsker. Det har vi også sett tydelige eksempler på også tidligere, blant annet i forbindelse med Goliat-utbyggingen.
Tidligere forsøk
Det har vaert forsøkt tidligere å skille Equinor, tidligere Statoil, fra oljedepartementet. Jens Stoltenberg var for dette da han var statsminister, men da var det Senterpartiet som stritte imot. De satt med oljeministeren, mens Ap hadde naeringsministerposten.
Også Erna Solberg har tidligere sagt at dette er et mål, uten at det har skjedd noe mer med det.
Men i løpet av de siste årene har det skjedd mye i energimarkedene. Parisavtalen ble underskrevet i 2015, og siden da har både teknologiutviklingen innen fornybar energi og bevisstheten rundt klimarisiko spredt om seg.
Flere banker og investorer har flyttet pengene sine vekk fra fossile brensler. EU har store planer for endringer som også vil påvirke norsk eksport av olje og gass.
Og tidligere i år stemte Stortinget for hovedlinjene i regjeringens klimaplan, som betyr at Norge skal minst halvere utslippene innen 2030. Det sentrale forslaget i denne planen var å tredoble CO2-avgiften til rundt 2000 kroner per tonn. Dersom det skal skje, kreves det andre grep som også vil ha innvirkning på Equinor.
Equinor vil fra neste års generalforsamling legge frem sin plan for energiomstilling hvert tredje år til rådgivende votering for aksjonaerene. Da vil de rapportere årlig på måloppnåelse. Equinor konkurrerer nemlig om å vaere mest mulig klimavennlig med de andre store oljeselskapene i verden.
Konsernsjef Anders Opedal sa på generalforsamlingen at Equinor skal ta en ledende rolle i det grønne skifte, de skal ned mot naer nullutslipp i 2050 og tidoble fornybarandelen.
Det er positivt at Equinor setter seg sine egen mål for utslippskutt og omstilling til fornybar energi. Men disse målene er ikke nødvendigvis i samsvar med statens og samfunnets mål og interesser i tiden som kommer.
Ett eksempel på dette er elektrifisering av norsk sokkel, som oljeindustrien ønsker fordi det kan hjelpe dem å pynte på utslippstallene for selskapet. Men som for samfunnet som helhet kan føre til mangel på strøm til andre ting, det er svaert tvilsomt om det virkelig er et globalt klimatiltak og det er lite sannsynlig at EU med sin nye taksonomi vil godkjenne dette som et reelt klimatiltak.
Å skille lag
I høringen om Barentshavet sørøst sa Åslaug Haga, som var olje- og energiminister for Senterpartiet fra 2007 til 2008 at hun opplevde et embetsverk i departementet som hadde manglende kompetanse på andre energiformer enn olje og gass.
Og når det framover vil vaere flere saker der oljeindustriens interesser vil vaere i strid med statens og samfunnets interesser, vil det vaere nødvendig å ha et departement som ikke samtidig skal regulere industrien som de skal vaere eier.
I alle fall hvis man skal følge rammene som er nedfelt i statens eierskapsmelding fra 2017. Der heter det at det skal vaere «et tydelig skille mellom statens eierrolle og andre roller».
Og kanskje vil også en overføring av eierskapet i Equinor føre til en større grad av krav til åpenhet. Staten skal ikke detaljstyre selskaper de har eierandeler i, men de skal heller ikke se gjennom fingrene for hemmelighold, manglende åpenhet, sammenblanding av roller og i verste fall korrupsjon.
Når man gjennom dette året har fått belyst den samrøret det er og har vaert mellom Equinor og departementet, er det liten tvil om at det er på tide at de skiller lag.
Det er positivt at Equinor setter seg sine egen mål for utslippskutt og omstilling til fornybar energi. Men disse målene er ikke nødvendigvis i samsvar med statens og samfunnets mål og interesser i tiden som kommer.
Ingen hadde råere kinnskjegg, breiere flir, eller heftigere redninger enn Vikings målmann Erik Johannessen.