Ei einaste ku
FILM: «First Cow» er en stillferdig og langsom film om to vennlige menn som sliter med å tilpasse seg det brautende og maskuline miljøet de er en del av.
First Cow
Skuespillere: John Magaro, Orion Lee, Toby Jones, Scott Shepherd, Gary Farmer Sjanger: Drama. Regi: Kelly Reichardt. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: Tillatt for alle.
Det finnes nok av historier om mennesker som satte avtrykk etter seg i historien, som klarte å slå seg opp i verden mot alle odds og som viste at man komme langt med hardt arbeid. Denne filmen handler om noen av de andre.
Den starter i vår tid, når en kvinne som lufter hunden finner to nedgravde skjelett ved en elvebredd. Så spoler vi 200 år tilbake i tid, hvor den stillferdige kokken Cookie (John Magaro) reiser sammen med et følge av pelsjegere i Oregon i USA. Det blir fort tydelig at Cookie er gjengens hakkekylling, et lett bytte for de brautende, maskuline typene han omgir seg med.
En dag han har forlatt leirstedet for å plukke sopp og baer, oppdager han King-Lu (Orion Lee), en kinesisk mann på flukt fra blodtørstige russere. Han redder livet til den ukjente mannen, og det blir starten på et vennskap mellom de to outsiderne.
King-Lu viser seg å vaere litt mer opportunistisk anlagt enn sin defensive kompis, og klekker ut en plan om å melke områdets eneste ku i nattens mulm og mørke, for å bruke melka i bakverk som skal selges. Planen fungerer utmerket – i hvert fall en stund. Produktene går bokstavelig talt som varmt hvetebrød i den naerliggende bosettingen. En stund ser det ut til at disse to uaerlige entreprenørene skal bli en av suksesshistoriene som mange liker å fortelle, om noen som startet med to tomme hender, men endte opp i rikdom og lykke takket vaere tilstrekkelig stå påvilje og overbevisende evner.
Men sånn fungerer jo ikke nødvendigvis verden. Etter hvert begynner kuas velstående eier å fatte interesse for bakerduoens produkter, og Cookie begynner å bekymre seg for om de snart vil bli oppdaget.
Dette er en film hvor det visuelle uttrykket er vel så viktig som historien som fortelles. Med enkle grep skaper regissør Kelly Reichard et troverdig miljø som det er lett å leve seg inn i. Hun lar oss oppleve den barske og ugjestmilde stemningen i nybyggerleiren på en nøktern og direkte måte, men all urettferdigheten og elendigheten balanseres godt av vakre naturskildringer og av de rolige og hverdagslige samtalene som til sammen utgjør et vennskap.