Prioriter yrkesfagløftet!
KOMMENTAR: Regjeringen må prioritere yrkesfagløftet i stedet for å bruke penger på en krise som allerede er over.
Aftenbladet skrev tidligere denne uken om daglig leder Kristian Sevland ved restauranten Garcia i østre bydel i Stavanger. Han er villig til å betale 10.000 kroner i dusør til den som kan skaffe ham en ny kjøkkensjef. Han trenger også en hovmester, en linjekokk og en barsjef.
Bjørn Wiik i bemanningsbyrået Adecco sa at det for tiden er et historisk høyt underskudd på kvalifisert arbeidskraft innenfor restaurant- og hotellbransjen. Ikke bare denne bransjen sliter nå med å få tak i arbeidskraft. Fagorganisasjoner innenfor en rekke bransjer forteller om mangelen på kvalifisert arbeidskraft.
Grunnene er sammensatte. «Krisen» handler både om at permitterte har fått nye jobber, at de har begynt å studere og om at utenlandsk arbeidskraft som forlot landet under pandemien, ikke ser ut til å komme tilbake.
Venter vekst
Ifølge Sparebank1 SR-Banks konjunkturbarometer fra september venter 63 prosent av bedriftene i Rogaland, Vestland, Agder og Oslo-regionen vekst de neste 12 månedene. Høyest er forventningene i industrien.
I konjunkturbarometeret har bedriftenes forventninger tidligere aldri steget så raskt fra et allerede positivt nivå som nå. Det lover godt for den norske økonomien, i prinsippet.
Men en rapport fra NHO fra denne måneden viste at mangelen på arbeidskraft kan bli et stort problem, det som kommer til å dempe oppgangen i norsk økonomi.
Ifølge NHO passerte aktiviteten i økonomien i sommer førkrisenivået. Arbeidsledigheten er lav, men samtidig er antall ubesatte stillinger rekordhøyt. Andelen bedrifter som mangler kvalifisert arbeidskraft, er den høyeste på 13 år.
Permitteringer
Mandag kom, ikke helt uventet, meldingen fra den nye regjeringen om at den forslår å forlenge koronatiltakene i arbeidslivet ut året. De vil forlenge ordninger for dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, omsorgspenger og støtte til selvstendig naeringsdrivende.
«For regjeringen er det ikke noe tvil: Tiltakene varer så lenge krisen varer», sa arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.
Men ifølge alle tall og fortellinger fra industrien og resten av arbeidslivet, er krisen etter alle formål allerede over. Så er det virkelig så lurt bruke mer penger på å videreføre disse ordningene?
Eller er det viktigere å sette inn en innsats for å få alle i arbeid og legge til rette for at vi får den arbeidskraften vi trenger?
Haster
Fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik skrev i et innlegg at det haster, og at den nye regjeringen må prioritere denne jobben med en gang:
«En slik mangel vil medføre at sentrale samfunnsområder vil mangle tilstrekkelig arbeidskraft. Den vil vaere prisdrivende og vil i verste fall true gjennomføringen av et nødvendig grønt skifte i økonomien, siden det grønne skiftet i stor grad vil vaere drevet av praktiske yrker».
Sandvik pekte blant annet på at grunnskolen må forberede elevene både til yrkesfag og studiespesialisering. Og at det må gis en laereplassgaranti for ungdom som har bestått opplaeringen i skole (Vg2) og viser interesse for laere og laereplass.
Rogalandsmodellen
Mange politikere på Stortinget har både bachelor- og mastergrader. En oversikt fra tidsskriftet Khrono viser at 84,5 prosent av førstekandidatene til stortingsvalget hadde høyere utdanning.
Politikerne bør likevel vaere i stand til å se at høyere utdanning ikke er alt vi trenger for at samfunnet skal gå rundt. Framover vil vi komme til å trenge mange flere fagarbeidere. Statistisk sentralbyrå anslår at Norge innen 2035 vil mangle rundt 90.000 fagarbeidere.
I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen «vil gjennomføre et kraftfullt løft for yrkesfagene». Og med en arbeidsminister med røtter i Rogaland, bør det vaere naturlig at den nye regjeringen ser til den såkalte Rogalandsmodellen.
Rogaland har de siste årene vaert en slags uoffisiell norgesmester på laereplasser og laerlinger. I 2020 var Rogaland igjen fylket med størst andel søkere som fikk laerekontrakt (83,2 prosent). Etter fem år hadde nesten ni av ti laerlinger (87,3 prosent) fått fagbrev i Rogaland, viste tall om 2015-kullet i vår.
Dette er et resultat av samarbeid mellom fagopplaeringsavdelingen i fylkeskommunen, fagbevegelsen og naeringslivet. Politiske prioriteringer bør gjøre det mulig å få denne modellen til å fungere også i andre fylker.
En milliard
Allerede står en for stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder utenfor arbeidsmarkedet. I årene framover vil flere blir pensjonister, som vil ta en større del av kaka. Det er anslått at antall alderspensjonister i Norge om ni år vil øke fra 930.000 til 1,2 millioner.
I lengden er ikke dette baerekraftig for velferdssamfunnet. Derfor er yrkesfagløftet en mye viktigere prioritering nå, – i stedet for en finansiering av en krise som allerede er over.
Flere Ap-politikere har pekt på at for å få dette yrkesfagløftet til, må det bevilges 1 milliard kroner i løpet av de neste fire årene. Og for at dette skal bli en satsing, er det viktig at regjeringen setter penger av allerede i statsbudsjettet for 2022. For det er langt fra sikkert at den utenlandske arbeidskraften vi har gjort oss avhengig av, kommer tilbake.
Dersom Ap og Sp ikke gjør noe med dette, vil en rekke sektorer i naeringslivet bli rammet. Da går verdiskapningen ned og økonomien bremses, med de følgene dette på sikt kan få for både naeringslivet og velferdsstaten. Og for muligheten til å stille opp med økonomiske tiltak når den neste krisen slår inn.
Med en arbeidsminister med røtter i Rogaland, bør det vaere naturlig at den nye regjeringen ser til den såkalte Rogalandsmodellen.
– Lekser er litt kjedelig, men også litt gøy, sier Alfred på seks år.
Aller best liker han spillene førsteklassingene ved Madlavoll skole har i stedet for mattelekser, for eksempel stigespill.
Klassen har vaert på skolebiblioteket og lånt hver sin bok. Nå sitter de i klasserommet og leser.
Lese gjør de også hjemme. Men resten av leksene skal vente til de går i tredje klasse.
Skal diskutere lekser
Politikerne i utvalg for oppvekst og utdanning vedtok i september at alle skolene skal diskutere leksepraksis og om de skal vaere leksefri eller lekseredusert. Saken skal til endelig behandling i kommunestyret kommende mandag.
Aftenbladet har vaert i kontakt med flere skoler som er i gang med diskusjonene. Flere skoler har allerede konkludert med at de skal ha mindre eller ingenting tradisjonelle lekser.
Ansatte, foreldre og ikke minst elevene skal bli hørt.
– Vi ønsker å høre på og ta hensyn til hva barn og unge mener om sin egen situasjon. Derfor skal også elevenes mening tillegges stor vekt i diskusjonen på den enkelte skole, sa Eirik Faret Sakariassen (SV), leder av utvalg for oppvekst og utdanning i september.
Lekser har liten effekt for laering på barnetrinnet, litt effekt på ungdomstrinnet og videregående. Andre faktorer i skolen betyr mer for laering enn lekser.
Lekser er ofte repetisjon. Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn laerer ikke like mye gjennom lekser som andre elever.
Ni av ti norske grunnskoler gir lekser, resten er leksefrie. Halvparten av skolene har en plan for omfanget av lekser. Siden 2015 har det vaert en nedgang i hvor mye tid elever på ungdomsskolen og videregående bruker på lekser. Jenter bruker mer av fritiden på lekser enn gutter.
Hjelp fra foreldre kan vaere en fordel i lesing, men en kime til konflikt i andre fag.
(Kilder: Udir, Lesesenteret UiS)
Øker på med lekser
Madlavoll skole har nylig innført ordningen med mindre lekser.
– Vi har blitt enige om en felles praksis. I første og andre trinn er det kun leselekser, deretter øker vi på med litt skriftlige lekser, sier Camilla Gramstad Hagevold, rektor ved Madlavoll skole.
– Forskning viser at lekser har større effekt på laering dess eldre barna blir. Vi ønsker at elevene skal ha et godt møte med skolen og at det ikke skal vaere opp til foreldrene å gi grunnleggende skriveopplaering. Men det er derimot viktig at foreldrene er med og følger opp leseleksene.
Mellom vinterferien og påskeferien hadde elevene kun leselekser for å teste ut ordningen. Både elever, foreldre og laerere svarte på spørsmål før, underveis og etter forsøket.
– Elevene var enige om at det var veldig greit. Men mottakel
Dette sier forskning om lekser