Her sto det en hytte. Den ble tatt av klimaet. Eieren får ikke bygge den opp igjen
ORRESTRANDA: – Vi trodde det ville ordne seg, ikke ende slik, sier Mari Lima Sudmann, der hun står på grunnen til familiens gamle hytte. Ikke en fjøl er igjen av det som også var et blikkfang for alle som gikk tur fra Orrestranda.
For den grønne hytta var lenge den fritidsboligen som var aller naermest Jaerhavet. Den lå som en utkikkspost på toppen av sanddynene, ved odden der Orreelva møter Norges lengste sandstrand.
Torsdag er hyttas «hage» en del av den nye norske katastrofefilmen «Nordsjøen». Det var hit teamet bak publikumssuksessene «Bølgen» og «Skjelvet» måtte for å få finne den rette lokasjonen på Jaeren.
Det var også i dette nabolaget Halvor Øgreid i fjor sikret seg sitt strandhus. Det ble solgt etter en heftig budrunde, med flere interessenter. Prisantydningen var 8 millioner kroner, men budrunden endte med en pris på 12 millioner.
Mistet for alltid?
Men for Mari Lima Sudmann er det lite trøst i at plassen deres stadig blir løftet fram. Det gir bare en ny påminnelse om alt det de har mistet, og det kanskje for alltid.
Det hjelper heller ikke at FNs klimatoppmøte, COP26, starter i
Glasgow i Skottland 31. oktober med opp mot 25.000 deltakere fra naer 200 land, og med et mål om å få verden til å forplikte seg til mer omfattende kutt i klimagassutslippene. For hytta på Orre er allerede tapt.
– Vi vet ikke helt hva vi kan gjøre nå og om det i det hele tatt er mulig å gjøre noe, sier Mari Lima Sudmann.
Faren og moren kjøpte hytta i 1970. Den ble et kjaert innslag for hele familien som hadde en liten gård på Madla. De dro hit så ofte de kunne, helst på kveldstid og søndager, ikke så mye på overnatting. Fordi det var et enkelt bygg, uten vann og strøm.
Men hytta lå så flott til, midt i marehalmen, og med stranda rett under terrassen.
– Landskapet var stadig i bevegelse. Noen ganger var sanddynene foran så store at vi nesten ikke så havet. Ja, vi har sopt mye sand, forklarer hun.
Orkanen Urd
Så forsvant landskapet rundt, bit for bit, i takt med et stadig tøffere klima, der havet flere ganger kom så naert at det banket på hyttedøra. Mange faste turgåere fulgte utviklingen. Fryktet var at hver ny, stor sjø ville legge hytta igjen som pinneved på denne sørlige delen av Orrestranda. Far til Mari søkte tidlig om å flytte bygget fra den truende sjøen og lenger inn på land, men fikk nei.
Julaften for snart fem år siden oppdaget naboer at bølgene hadde gravd seg godt inn til hytta. Fem mann fra familien rykket ut. De satte inn lecablokker og ekstra støtter. Mørket kom, og de fem så at det ble umulig og fortsette redningsarbeidet.
Så kom den voldsomme orkanen Urd, sammen med springflo. Havet slo enda mer inn under hytta og gjorde at den i løpet av natta ble dratt ut av dynelandskapet, og falt rett ned på stranda. Terrassen ble tatt av bølgene, ført 200 meter langs stranda til munningen av Orreelva og så dratt 100 meter opp i elva.
– Vi trodde jo at det skulle bli mulig å bygge hytta opp igjen, sier Mari Lima Sudmann som sammen med broren Lars Lima har brukt mye tid og krefter på å finne en løsning.
Mangler grunnmur
I Jaerstrendene landskapsvernområde, der hytta ligger, har flere hytteeiere fått lov til å bygge nytt på grunnen til gamle hytter når de trengte renovering. Klepp var positiv til søknaden fra Orre. Men Fylkesmannen satte foten ned, mente saken var prinsipiell
og ville skape presedens for tilsvarende saker i verneområdet. Vedtaket ble støttet av Miljødirektoratet.
– Vi hadde en hytte her i alle år. Den blir tatt av en orkan. Vi kunne fått bygget hytta opp igjen, hvis grunnmuren sto, men den er borte. Så her står vi med en festet tomt på 1,4 mål, der vi har fått tegnet en erstatningshytte på 60 kvadratmeter. Vi kan gjerne bygge mindre og vi kan plassere hytta der vernemyndighetene mener den gjør minst skade. Men det blir nei, uten dialog. Det føles som å bli ranet, sier Lima Sudmann som viser til at hytta vil komme i et miljø av sju andre hytter.
Hun er synes hele saken er «fortaerende». Og er veldig skuffet over at hyttelivet skulle ende slik det nå ligger an til.
Klepp viser til Statsforvalteren
Kommunedirektøren i Klepp, Torild Lende Fjermestad, sier at kommunen i utgangspunktet var positiv til at hytteeieren skulle få bygge opp erstatningshytte på 60 kvadratmeter lenger øst, enn der den opprinnelig sto.
– Når det gjelder bygging i vernesonen, er Statsforvalteren myndighetsutøver, og kommunen har derfor ikke mulighet for å omgå det endelige svaret fra Statsforvalteren, melder kommunedirektøren.
– Det er vernereglene som har styrt denne saken, forklarer assisterende fylkesmiljøvernsjef Per Kristian Austbø.
Han bekrefter at flere hytteeiere i vernesonen har fått lov til å sette opp erstatningshytte på gammel grunn.
– Men her var planen å flytte den til ny grunn og da til et smalt belte mellom sanddynene og landbruksområdet, og det åpner ikke vernereglene for. Det var uaktuelt å åpne for en gjenoppbygging ytterst i sandkulene, der den lå svaert utsatt til, sier Austbø.
Austbøs advarsel
Allerede i 2012 advarte han om hva som kunne skje langs Jaerstrendene hvis klimaforandringene ble slik man allerede da antok. Advarselen kom i en reportasje i Aftenbladet, der utgangspunkt var hytta på Orre.
– Dersom denne hytta tas av havet kan det tolkes som et varsel om at havet i framtida kan ta grådigere for seg langs de vernede strendene, sa Austbø, da som seniorrådgiver hos Fylkesmannen.
– Ikke bare hytter, men store deler av sanddynebeltene er veldig utsatt ved stigende hav og økt stormfrekvens. Hytter i frontdynebeltet er likevel mest truet. Men også de som ligger på Strandberg og i rullesteinsbeltet vil bli hardt kjørt, hvis klimavarslene slår til, sa han den gang.
Nå konstaterer Austbø at han dessverre fikk rett. Til nyttår takker 62-åringen for seg, blir pensjonist etter 30 år i etaten, sist som nestsjef i Miljøvernavdelingen, og uten å gi noe håp for ny erstatningshytte på Orre.
– Vi har tatt til etterretning et endelig vedtak i Miljødirektoratet, og ser nå denne saken som avsluttet, sier Austbø.
På Orre, på gamle tomter, har Mari Lima Sudmann et bitte lite håp. Hun sendte en klage til Sivilombudsmannen, men fikk til svar at saken var foreldet. Men det var fordi Statsforvalteren ikke svarte på hennes brev før etter tre purringer, og hun ber derfor om at saken likevel blir behandlet. Hun og broren fortsetter også å betale festeavgift – for de vil ikke gi slipp på drømmen om et hytteliv på Orre.
Det hører med at forsikringssummen dekket opprydning og bare et beløp på noe over 300.000 kroner fordi det var en enkel hytte, som ikke er bygd opp igjen.
Så forsvant landskapet rundt, bit for bit, i takt med et stadig tøffere klima, der havet flere ganger kom så naert at det banket på hyttedøra.