Samtaler etter tvang i psykisk helsevern
Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiskesamtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er og hvor
dan de best kan gjennomføres.Det er tema i Unn Elisabeth Hammervolds doktorgradsarbeid.
Hun forsvarte avhandlingen Participation in Post Incident Reviews after Restraint in Mental Health Services: A qualitative study da hun disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 24. september 2021.
Systematiske samtaler mellom pasienter og helsepersonell etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern ble lovpålagt i 2017. Hammervold utførte en litteraturstudie for å få fatt i vitenskapelige artikler som omtalte eller utforsket temaet. Hun intervjuet også 19 helsepersonell med ulik fagbakgrunn og 10 pasienter, for å få fatt i brukerne og helsepersonell sine erfaringer. Helsepersonell mener ettersamtaler er nyttige for å gi bedre omsorg og dermed forebygge nye episoder med tvangsmiddelbruk. De strevde imidlertid med å få fatt i pasientenes stemmer i samtalene.
Noen pasienter beskrev samtalene som en mulig arena for å bli støttet i egne bedringsprosesser gjennom å bli møtt med en anerkjennende holdning. Andre opplevde samtalen som en videreføring av tjenestens tvangskontekst. De opplevde den som meningsløs på grunn av erfaringer med at deres meninger ikke ble lyttet til allikevel.
Avhandlingen peker på at ettersamtalens potensial ikke blir utnyttet dersom de ikke iverksettes sammen med andre tiltak for å fremme kulturer og holdninger i tjenestetilbudene.
For helsepersonell kan kunnskapen brukes til å reflektere over gjennomføring av ettersamtaler i eget tjenestetilbud. Videre peker resultatene på at pasientenes erfaringskunnskap fortsatt i liten grad anerkjennes som gyldig kunnskap i psykisk helsevern.