Gubber, potetgull og hnevatavl – vikingskatten vender hjem
STAVANGER: For første gang siden et knippe bergensere stakk av med dem på slutten av 1800-tallet, er gullskattene fra tidlig vikingtid igjen samlet hjemme i Rogaland. Om enn bare på lån.
Det er høytidsstemning på Arkeologisk museum i Stavanger. Mandag kom en kurer fra Universitetet i Bergen for å overlevere gullskatter fra tidlig vikingtid i Rogaland, som museet får låne i forbindelse med Rikssamlingsjubileet i Hafrsfjord.
– Det er veldig stas å få gullet hjem til Rogaland. Det har jo egentlig tilhold i Bergen, fordi loven som sier at gamle gjenstander funnet i Rogaland skal til Stavanger, ikke kom før 1905, sier arkeolog og førsteamanuensis ved Arkeologisk museum i Stavanger, Håkon Reiersen.
Gjenstandene er del av en utstilling som skal gå det neste halvåret. Den åpnes for publikum 1. juni.
– Utstillingen handler naturlig nok om slaget ved Hafrsfjord og rikssamlingen, men også tiden før og etter slaget. Det var jo egentlig bare Vest-Norge som ble samlet etter slaget, og det var ikke før ut på 1200-tallet at Norge ble en ordentlig stat slik vi kjenner den i dag, sier Reiersen.
Potetgull fra Karmøy
Flere av skattene stammer fra gravhaugen Storhaug, som ligger nord på Karmøy. Den unike fyrstegraven fra år 779 ble undersøkt av arkeologer i 1886, og er den eldste skipsgraven vi kjenner til i Skandinavia; over 50 år eldre enn Oseberggraven i Tønsberg.
Blant funnene fra gravhaugen er en 1300 år gammel gullring.
– Det er en ganske spektakulaer gjenstand. Gullringen var et typisk herskersymbol, sier arkeolog og førsteamanuensis ved Arkeologisk museum i Stavanger, Håkon Reiersen.
Ringen ble riktignok ikke funnet før etter at arkeologene hadde dratt.
– Vaeret var nemlig ikke av det gjestmilde slaget, så arkeologene gjorde rask prosess av utgravingen, og fikk ikke plukket med seg alt, sier Reiersen.
Etter at de sa seg ferdig og dro, ble jorden brukt til å dyrke poteter. Senere var det omsider kona på gården som fant gullringen i potetåkeren. – Ringen er veldig unik. Det er den eneste ringen vi har funnet som er i gull, som i motsetning til sølv var veldig sjeldent og verdifullt, sier Reiersen.
Hnevatavl – et slags sjakkspill
Blant gjenstandene som ble funnet på Storhauggraven var også en samling spillebrikker. Ett sett i glass, og ett sett i rav.
– Dette er nok de fineste spillebrikkene fra vikingtiden i Norge. Glass ble høyt verdsatt på denne tiden, da det var krevende å produsere. Dette glasset kommer nok fra England, sier Reiersen.
Også rav var verdifullt.
– Det blir gjerne kalt «Nordens gull», og var vanlig å handle med, saerlig i sørlige trakter. Ravet ble importert fra Østersjøområdet, sier Reiersen.
Ordrettingsprogrammet til Aftenbladet kjenner ikke igjen «hnevatavl», som kanskje ikke er så rart; det er en stund siden brettspillet var på moten. Det var dette sjakklignende spillet brikkene ble brukt til å spille med.
– Det kan sammenlignes med sjakk i den forstand at det er et angreps- og forsvarsspill. Det skiller seg derimot fra sjakk ved at den ene spilleren begynner med faerre brikker. I midten av brettet står en konge, som brikkene på flankene skal angripe. Per i dag er ingen helt kloke på spillereglene, sier prosjektleder for utstillingen, Heidi Wevle.
Gullgubber fra Klepp
Enda eldre enn funnene på Karmøy er samlingen av små gullplater fra Hauge i Klepp. Disse er rundt 1500 år gamle, og stammer dermed fra tiden før vikingtiden. Disse ble funnet i 1897.
Slike gullplater er funnet på ulike steder i Skandinavia. De første ble funnet av svenskene på 1700-tallet, som døpte dem «gullgubber».
– Selv om de ikke bare avbilder menn, sier Reiersen.
På Klepp ble det funnet 16 gullgubber, som de eneste på Vestlandet. Disse avbildet Frøy, guden for fruktbarhet, og jotunkvinnen Gerd, som representerte kreftene i fjellene rundt. Motivet kalles «hellig ekteskap».
– Dette er sjeldne gjenstander som strekker seg tilbake til opptakten før rikssamlingen og herskerne som rådde den gang. Disse gullgubbene tilhørte en hersker på Klepp, mens gullringen på Karmøy tilhørte en hersker på Haugalandet. Det var disse herskerne og deres familie som ble tvunget til å innordne seg Harald Hårfagres samlede Norge, sier Reiersen.