Lytt til oss gamle og grønne. Husk hvordan det gikk med oljesanden!

KLIMA: Først vil jeg gå litt tilbake i ti’ til generalforsamlingen 2009. Da fikk vi alle et forslag på bordet da Greenpeace’s leder ville ha ordet: «Kutt ut prosjektet med tjaeresand. Det er dumt å satse i Canadas land!» Men vi ble kun halvannen promille som stemte slik som Greenpeace ville. «Et viktig prosjekt!» sa sjef Helge Lund, og styret nikket i samme stund, og var enig i det direktøren ville, mens statens mann satt så stille, så stille!

I år etter år var forslaget fremme, men styret svarte med samme stemme: «Primaert tenker Statoil på økonomi, Dessverre får baerekraft mindre å si!»

Men flere år etter ble lyden en annen: «Det var nok en tabbe med oljesanden! Nå er det slutt, vi trekker oss ut, det var en dyrekjøpt prøveklut som kostet oss tusener av millioner samt goodwill og protestaksjoner».

Det fortsatte dog på den samme måten. Med statens mann helt «rolig i båten» blir grønne forslag stadig forkastet, mens him’len og jorda blir mere belastet. Da hjelper det lite å skifte navnet. En endring i gagnet er det som er savnet!

Nå er det på tide å komme til vettet! Er det ikke lurt å gjøre det rette?

For nå er vi framme i tjue-tju’to, og framtida – hvordan blir den, mon tro? Lytt nå til oss som er gamle, men grønne. Vi vet hva alle også bør skjønne. At olje- og gasstida snart er forbi Nå må det satses på grønn energi i et langt større omfang enn styret vil. Høyere ambisjoner er det som må til! Fornybar kraft vil bli god butikk. Vi foreslår ikke naiv romantikk, men tvert imot lønnsom realpolitikk! – og husk oljesanden og hvordan det gikk.

Og husk – vi har oss ikke stygt forsømt om noen felt ei helt blir tømt og det fortsatt finnes en liten rest av olje, ute i havet der vest. For ikke å snakke om havet i nord hvor fisker og fugler og isbjørner bor. Olje som våre oldebarn kan glede, men som vi i dag bør frede. Generalforsamling i Equinor: Lytt til våre ord!