Hvem er neste generasjons helseog sosialarbeidere?
LØNNSFORHANDLINGER: Lønnstilbud langt under den galopperende prisveksten blir som å ri to hester samtidig. Vi kan ikke anerkjenne kompetansemangelen, uten å heve lønningene.
Fellesorganisasjonen (FO) sitter nå hos Riksmekleren og forhandler om lønn. Forhandlingene med kommunenes sentralorganisasjon (KS) endte med brudd, fordi deres første tilbud var lagt under den forventede prisveksten i samfunnet.
FO er fagforeningen for sosialarbeidere, og organiserer naermere 33 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Som hovedtillitsvalgt i Haugesund kommune, ser jeg medlemmene som bemanner de store velferdsordningene i kommunen vår. Du finner dem på Nav, i barnevernstjenesten, på skolen, i tilrettelagte tjenester, på vedtakskontoret, i rus- og psykiatri og mange andre steder. De utgjør selve hjertet i velferdstjenestene i Haugesund.
Lønn for kompetanse
Likevel er jeg spesielt bekymret for startlønnen deres og manglende uttelling for kompetanse. En ansatt med høyskoleutdanning og under 2 års ansiennitet har ikke sjanse til å etablere seg, uten hjelp fra andre. Det er ikke godt nok. Selv om ingen velger å bli sosialarbeider på grunn av lønningene, er det betimelig å spørre hvordan vi skal klare å rekruttere morgendagens helse- og sosialarbeidere med så dårlige betingelser.
Sykepleiermangelen er viden kjent og reell i så godt som alle landets kommuner. Samtidig avdekket FO, i samarbeid med NIKU, alvorlig vernepleiermangel for få år siden. Bare innenfor tjenester til personer med utviklingshemming, mangler Norge over 20 000 vernepleiere. Mens faglige råd sier at minst én av tre ansatte bør vaere vernepleiere, var det kun 9,9 prosent i Agder og Rogaland som hadde denne utdanningen i 2019.
Kommunenes kompetansekrise vil etter alle solemerker kun bli større i årene fremover, med mindre de aktivt rekrutterer flere. Det som virker åpenbart for de fleste, ser ikke ut til å ha nådd kommunepolitikerne og direktørene. Skal vi få helse- og sosialarbeidere, morgendagens superhelter, til å velge noen av samfunnets aller viktigste jobber, må lønningene opp. Hvem vil vel bruke 3 år på studier, med all studiegjelden det medfører, for å stå i krevende jobber for en lønn som ikke engang gir deg grunnlag for å etablere deg?
Lønn å leve av
Årsmøtet til FO Rogaland krever høyere startlønn for ansatte med høyskoleutdanning. Man må kunne regne med en lønn å leve av, allerede ved inngangen til arbeidslivet. Skal vi klare å ha nok ansatte med rett kompetanse i fremtiden, må de også få lønnsmessig uttelling for den kompetansen. Så enkelt er det. Kommunen
kan gi uttelling for tre, fire eller fem års universitets- eller høyskoleutdanning, men setter likevel ofte en stopper etter fire, fordi de mener jobben ikke krever mer. Som fagperson må du utvikle deg hele tiden. Spesielt innenfor helse- og sosialfag er det viktig å holde seg oppdatert på ny kunnskap.
Kompetanseheving og lønnsutvikling må ses i sammenheng. Medlemmene våre jobber med barn, pasienter og brukere i svaert sårbare livssituasjoner. De tar ofte videreutdanning for å kunne gjøre en enda bedre jobb for dem som trenger hjelp, men de ser sjeldent at de får uttelling for dette på lønnsslippen.
Om vi skal motivere flere til å bygge på kompetansen sin, er det selvforklarende hvorfor vi trenger lønnsmessig kompensasjon for videreutdanning. Dette burde vaert en selvfølge, ikke noe som avgjøres i hver enkelt kommune. Da vil også flere sosialarbeidere få lønnsutvikling over tid, utover ansiennitetsopprykk. Et godt insentiv for å søke seg til, og bli jobbende i, kommunene i Rogaland.
Fra og med 24. mai er det fare for storstreik i offentlig sektor, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Vi krever en startlønn som det er mulig å etablere seg på og at relevant utdanning får økonomisk uttelling. Kombinert med flere studieplasser, kan dette vaere en del av løsningen på rekrutteringsproblemene vi har. Er det forsvarlig med et lønnsnivå som gjør at vi kan miste viktig kompetanse? Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv. Skal velferdsstaten bestå, må vi ikke glemme dem som gjør jobben. Fordi fagkunnskap hjelper.