Mangler oversikt over skatteparadisenes plass i vind- og vannkraft
OSLO: Statsministeren mangler detaljkunnskap om skatteparadisfaktoren i vind- og vannkraft. Det bør Norge skaffe seg, mener flere stortingspolitikere.
I går fortalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at de ønsker kontroll over kraften og forsyningssikkerheten i Norge.
De fortalte ikke at de mangler full oversikt over eiere i kraftsektoren og hvor pengene tar veien.
Forbindelsen mellom Delaware i USA, et av verdens fremste skatteparadiser, og IOWN-planer om opptil 270 meter høye turbiner på Trollåsen i Bjerkreim, har nådd Stortinget.
For Terje Halleland (Frp), Geir Pollestad (Sp) og Mímir Kristjánsson (R) krever nå en oversikt over eierne av kritisk infrastruktur som vann- og vindkraft.
– Hva synes du om at selskaper eid i skatteparadis eier, bygger ut eller forsyner Norge med mer kraft, Støre?
– Jeg har ikke kjennskap til detaljer i det. Vi har utenlandske selskaper som er engasjert i utbygging i Norge. Vi vil at det skal vaere seriøse aktører. Vi har gjort tiltak som gir kommunene større medbestemmelse til beslutninger om å gå i gang med vindkraft. Vi er opptatt av at selskaper i Norge skal opptre på en skikkelig måte, betale skatten sin og forholde seg til de lover og regler vi har her, svarer han.
«Russisk advarsel»
Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser, og minst 250 vannkraftselskaper eies fra skatteparadiser, ifølge Dagens Naeringsliv. Både DN og Tax Justice Norge har sporet eiere av flere vindkraftanlegg i Rogaland til skatteparadiser.
Aftenbladet og TV 2 med flere har også belyst dette.
Skatteparadisekspert og NHHprofessor Guttorm Schjelderup advarer mot at fiendtlig innstilte stater som eier slik infrastruktur, kan bruke det mot oss i kritiske situasjoner.
Det må vaere ubehagelig å si ja til 270 meter høye vindturbiner uten å vite hvem eierne er, hvor pengene kommer fra eller hvor profitten tar veien, mener Kristjánsson:
– I verste fall eier russiske oligarker vindkraft og annen kritisk infrastruktur i Norge uten at vi vet det. Skatteparadis er notorisk ugjennomsiktige og bidrar til å undergrave skattesystemet i hele verden, sier Rødt-profilen, som mener det må bli obligatorisk å oppgi hele eierkjeden.
Også Senterpartiets nestkommanderende på Stortinget ønsker en streng praksis:
– Ikke minst er det viktig i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Informasjon om reelt eierskap er svaert viktig. Vi må stille strengere krav. Jeg ønsker ikke at noen kan drive et eneste kraftverk eller få en eneste ny konsesjon med mindre de oppgir sine reelle eiere, sier Pollestad.
Halleland ber myndighetene skaffe seg full eieroversikt. Ideelt sett ønsker han eieropplysningskrav også for eiendommer i umiddelbar naerhet til militaere anlegg og kritisk infrastruktur, eksempelvis kraftverk, havner, olje- og gassanlegg, rørledninger og så videre.
– En vanvittig kartleggingsjobb?
– Ja, enorm, men vi må starte et sted. Hvis et russisk selskap eier vindkraftanlegg i Norge, må vi frata konsesjon. Først må vi vite hvem eierne er. Spesielt innen energisektoren er det mye vi ikke vet om, sier Halleland.
– Kjent eierskap bør bli kriterium for å få konsesjon. Også ved videresalg og eierskifter må myndighetene få opplyst hvem som overtar.
– Er det rettferdig dersom IOWN må oppgi sine eiere mens andre kan dure på uten å måtte oppgi sin eierkjede?
– Nei, og derfor må vi få kartlagt dagens eierskap. Krigen i Ukraina og endringene i Europa det siste året er grunnlag nok til å ha en restriktiv holdning til eiere av infrastruktur i Norge. Dette
Krigen i Ukraina og endringene i Europa det siste året er grunnlag nok til å ha en restriktiv holdning til eiere av infrastruktur i Norge. Dette påvirker hverdagen, sikkerheten og beredskapen vår.
Terje Halleland (Frp), stortingsrepresentant
påvirker hverdagen, sikkerheten og beredskapen vår, sier han.
NVE uten skattetilgang
Før jul ba Rødt regjeringen legge fram en oppdatert eierliste for samtlige norske vindkraftverk. Den siste oversikten fra 2020 viste at 41,9 prosent av vindkraften hadde norske eiere.
Aasland har svart Stortinget at en oversikt – som også inkluderer indirekte eierskap – er arbeidskrevende å utarbeide og forutsetter innhenting av informasjon fra en rekke kilder. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mangler tilgang til Skatteetatens eierskapsregister, og energiloven mangler bestemmelser om kjøp og salg av eierandeler i vindkraftanlegg, la han til.
Dermed kan ikke konsesjonsmyndighetene gi en nøyaktig beskrivelse av alle bakenforliggende eierforhold, ifølge Aasland.
– En god del kritisk infrastruktur i Norge, inkludert vann- og vindkraft, har ukjente eiere og er skjult i skatteparadis. Dere har altså ikke full kontroll på hvem som eier kraftanleggene, hvor pengene kommer fra eller hvor pengene tar veien. Hvor komfortable er dere med det, og har dere tenkt å skaffe dere denne oversikten, Aasland?
– Vi kommer til å følge opp kraftforsyningen veldig tett i fortsettelsen. Når det gjelder eierforhold knyttet til vindkraft, er det klart at det også er i norske myndigheters interesse å vite hvem som eier de ulike installasjonene slik at vi har god kontakt med eierne med hensyn til produksjonskapasitet, utvikling, konsesjonsregelverk og så videre, sier Aasland til Aftenbladet.
Har NVE-direktør Kjetil Lund verktøyene han trenger for å kreve innsyn i reelt eierskap?
– Skattemyndighetene har ansvaret for skattebiten. Vi har ansvar for å gi eller avslå konsesjon. Så fører vi tilsyn med at et anlegg bygges og drives i tråd med konsesjonsvilkårene, svarer Lund.
– Et selskap med slutteier i skatteparadis kan få konsesjon til vann- og vindkraft i Norge, ikke sant?
– Så vidt jeg vet er det ingenting i reglene som hindrer konsesjon bare fordi norske myndigheter mener skattene ikke er høye nok i et annet land. Men vi vil se til at aktøren har kompetansen og er godt egnet til å bygge og drive et anlegg, sier han.
– Delaware er en stat i USA der veldig mange av de amerikanske selskapene har eierskap, men vi skal ikke begynne å saksbehandle enkeltsaker før vi eventuelt får de til behandling, sier Lund.
Nye forslag
Til våren behandler Stortinget flere Rødt-forslag om mer åpenhet om eierskap.
– Jeg vil egentlig sende ballen tilbake til Pollestad. En ting er å be om noe i avisen, men Pollestad kan bare be sine venner i regjeringen om å få dette på plass, sier Kristjánsson.
Pollestad kontrer med at regjeringen jobber med dette i flere spor. Blant annet har Sp, Ap og SV for i år satt av 23 millioner kroner til videreutvikling og drift av et eierskapsregister.
– Dette har vaert forsømt i Norge. Høyre-regjeringen hadde ikke noe bevisst forhold til dette. Det gjør vi nå noe med. Vi er opptatt av at reelle eierskapsforhold skal komme fram, sier Pollestad, som åpner for lovendringer om nødvendig.
Han var til stede i 2021 da Green Mountain hadde store datasenterplaner og Time kommunestyre behandlet naeringsplaner for Kalberg.
– Visste du da at Green Mountain var majoritetseid av Soteira Ltd., et selskap registrert på skatteparadiset Jersey?
– Jeg var imot dette hele veien, og jeg klarer ikke å ta igjen om jeg visste det eller ei. Jeg kan ikke huske at eierskap ble saerlig vektlagt, sier Pollestad.
Green Mountain-sjef Tor Kristian Gyland henviser til Odd Torland. Smedvig-toppen bekrefter at Jersey-beskrivelsen er korrekt.
– Smedvig-familien har sine verdier i truster på Jersey og har hatt det siden rundt 2006, sier Torland til Aftenbladet.
PS! I 2015 bestilte Stortinget et register for å sikre åpenhet om eierskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. I 2019 vedtok Stortinget en lov om reelle rettighetshavere. Utfyllende regler kom i 2021. Rødt mener dette verken oppfyller Stortingets bestilling eller fanger opp tilstrekkelig informasjon om selskap og sentrale personer.