– Eg var så lei av å ha det vondt
KVERNALAND: Lisa Christiansen kunne ikkje forstå at det ikkje var mogleg å få tak i ein bh med varme. Ho tok saka i eigne hender.
Fekk gründeridé då ho amma:
For tre år sidan sat Lisa Christiansen (35) saman med Elin Barane Helland, jordmor i Time kommune. Christiansen var plaga av mjølkespreng etter fødselen til Petter, den yngste av dei fire barna hennar.
– Eg hadde pupper som gjekk heilt opp til kragebeinet, og eg var så lei av å ha det vondt, seier kvernalandsbuen Christiansen.
– Mange kvinner får brystspreng rett etter dei har født. Då veit me at varme hjelper, både for å lindra smerter og for å driva ut mjølka, seier Helland.
Ho legg til at dersom det går så langt at ein får betennelse, er det nedkjøling som gjeld. Men varmen kan førebygga at det blir betent.
Christiansen fekk råd om å legga på noko varmt. Men kor praktisk er det å gå rundt med ei varmeflaske? Både vatt og ull kan jo varma, men dei tilfører ikkje meir varme enn det kroppen sjølv lagar.
Ho hadde høyrt om både hanskar og vestar med varmeelement.
Så det måtte då finnast ein bh også? Ho leita på nettet og fann ein massasje-bh med varme i, men den var ein one-size-fitsall, og dekte ikkje behovet hennar.
– Då skal eg laga ein bh med varme sjølv! sa eg til Elin, fortel Christiansen.
At det skulle ta tre år, hadde ikkje gründeren sett føre seg.
– Det var ikkje lett! Eg hadde jo berre ein idé, seier Christiansen.
Gründerfeller
– Det er absolutt ikkje unaturleg at det går tre år frå idé til ferdig produkt. Det er ofte krevjande år, for oppi all optimismen som ein gründer må ha, så er tidsoptimisme noko dei ofte har for mykje av, seier Hilde Garlid, kommunikasjonsleiar i Validé.
Validé er blant anna eigd av fylkeskommunen og er ein støttespelar for folk som vil starta bedrifter basert på nyskapande idear. Garlid uttaler seg på generelt grunnlag, og er ikkje beden om å kommentera oppstarten til Christiansen.
Garlid peikar på tre ting som kan gjera at det fort tar meir tid enn ein trudde å få ideen til å bli til eit produkt folk kan kjøpa. I startfasen har gründerane ofte ein jobb ved sida av som dei må kombinera med produktutvikling.
Dei har lite pengar å bruka på produktutviklinga.
Dei treng å tileigna seg kunnskap om blant anna marknaden og investorar.
Garlid fortel at mange oppstartsbedrifter bukkar under i denne fyrste perioden.
– Det handlar ofte om pengar, eller at dei har feilvurdert kor begeistra marknaden faktisk er for produktet. Nokon har problem med å skaffa seg medhjelparar, slik at dei må gjera alt sjølve. Det er ikkje alltid at dei nødvendige oppgåvene passar til talentet, og det som er keisamt eller vanskeleg, blir nedprioritert.
Fabrikkjakt
Christiansen, som no har kome seg over denne kneika, starta med å ta kontakt med den lokale gründeren Berta Lende Røed, som står bak Fuelbox. Røed råda Christiansen til å ta kontakt med Dan Cato Olsson, ein mann med mange jern i elden i naeringslivet på Jaeren.
Med Olsson fekk ho ein erfaren støttespelar med på laget. Ein kamerat av Christiansen som var van med å teikna delar til båtar, stilte opp og teikna varmeelementet til bh-en.
– Det var vanskeleg å koma inn i klesindustrien fordi me var små og måtte ha ein modifisert bh, seier Christiansen.
Gjennom Alibaba fekk Christiansen kontakt med ei kinesisk kvinne som har hjelpt ho i jakta på dei rette fabrikkane.
– Me har sjølvsagt bomma litt på vegen med fabrikkar som ikkje leverte den kvaliteten me ønskte, seier Christiansen.
Til slutt landa dei på fire ulike kinesiske fabrikkar som bidrar med ulike delar. Vidare måtta dei få sikra nødvendige godkjenningar som garanterte at produktet var trygt.
Christiansen har brukt av eigne pengar for å få selskapet på beina, men ho vil ikkje ut med kor mykje ho har investert. Oppstarten har ho kombinert med ein fleksibel jobb som kontortilsett i tømrarfirmaet til mannen.
Ikkje berre for amming
No ligg bh-ane stabla i kjellaren, klare til pakking og sending. Prislappen ligg på rundt ti gongar det ein må ut for ein vanleg bh.
– Eg bruker bh-en sjølv om eg ikkje ammar. Eg er veldig frysen, seier jordmora.
Helland fortel om ein kollega som er hockey-mor som synest varmen gjer godt mens ho følgjer treningar og kampar i ishallen.
Også venninner av Christiansen som er operert for brystkreft, har fått glede av oppvarminga.
– Når ein har fått nye bryst etter operasjon, må kroppen sjølv varma opp silikonet. Det blir fort kaldt, seier gründeren, som meiner at ideen hennar er eit bidrag til betre kvinnehelse.