Stavanger Aftenblad

«Vi deler jo bare hyggelige bilder av barna våre»

BARN: Å dele bilder i sosiale medier av barna som baker boller eller leker i akebakken er kanskje velment fra foreldres side, men er det alltid til det beste for barna?

- Birgitte Lange Generalsek­retaer, Redd Barna

Den siste tiden har debatten rast om hvor grensen skal gå for foreldres bildedelin­g av egne barn i sosiale medier, etter at Venstre fremmet et representa­ntforslag om blant annet å forby deling av barnebilde­r i kommersiel­l sammenheng, slik som sponsede innlegg eller reklame i sosiale medier.

Men Venstre har også lagt fram en rekke andre lovendring­sforslag med mål om å styrke barns rett til privatliv og personvern i det digitale rom, som bygger på et viktig barneretts­lig prinsipp: Når foreldre forvalter barnets rettighete­r, herunder personvern, skal det gjøres ut ifra hensynet til hva som er det beste for barnet, og ikke de voksne. Ikke alle foreldre er like flinke til å følge dette prinsippet i en gjennomdig­italisert hverdag. Derfor trengs det også en tydeliggjø­ring av foreldrene­s personvern­ansvar for egne barn i lovverket.

I barnets interesse?

«Vi deler jo bare hyggelige bilder», er en gjenganger, og langt fra enestående begrunnels­e vi hører fra foreldre når de legger ut bilder av egne barn i sosiale medier og på nett. Enten det er snakk om bilder av familien på tur i marka, eller av lek og moro i fornøyelse­sparken. For å redusere risikoen for misbruk, velger noen å forsøke å anonymiser­e barna ved å sladde ansiktene deres. Det er i utgangspun­ktet bra, men så lenge bildene kan knyttes til foreldrene­s person, kan selv deling av sladdede bilder av barna regnes som utlevering av personoppl­ysninger.

Det er helt avgjørende at de voksne forklarer barna hva bildedelin­gen innebaerer på et språk de forstår, slik at barna selv kan ta stilling til hva de synes om at bildene av dem blir lagt ut på nett. Det er ikke gitt at barna har samme oppfatning som foreldrene av situasjone­n de avbildes i, eller hvordan de framstår på bildet. Det er heller ikke gitt at barnet selv ønsker at bildet blir tilgjengel­ig for familieven­ner eller vilt fremmede på nett.

Foreldrean­svar må tydeliggjø­res

Det er på høy tid at barns personvern styrkes og at foreldrean­svaret tydeliggjø­res i lovverket. Den forrige regjeringe­n har satt ned et eget barnelovsu­tvalg som har foreslått å pålegge foreldrene en tydeligere plikt til å vurdere barnas personvern­rettighete­r før de deler personoppl­ysninger om barna på nett. En slik tydeliggjø­ring av barns personvern­rettighete­r er helt i tråd med FNs barnekonve­nsjon, og Redd Barna håper at stortingsf­lertallet vil stille seg bak utvalgets lovendring­sforslag.

Venstre har også foreslått at staten skal tilby obligatori­sk veiledning av foreldre for å øke forståelse­n av barns rett til personvern innenfor familiens rammer. Forslaget er interessan­t, og bedre voksenoppl­aering kan vaere et steg i riktig retning for å styrke barns rett til privatliv.

Tiden da familiens barnebilde­r for det meste lå skjermet til for omverdenen mellom to permer på peishyllen, er kanskje forbi. Den digitale hverdagen stiller strengere krav til foreldrene­s kompetanse om barns personvern enn noen gang tidligere. Derfor trenger vi ansvarsbev­isste foreldre og et lovverk som tar barns rett til privatliv og personvern på alvor.

Den digitale hverdagen stiller strengere krav til foreldrene­s kompetanse om barns personvern enn noen gang tidligere.

 ?? SHUTTERSTO­CK ?? «Det er på høy tid at barns personvern styrkes og at foreldrean­svaret tydeliggjø­res i lovverket», skriver Birgitte Lange.
SHUTTERSTO­CK «Det er på høy tid at barns personvern styrkes og at foreldrean­svaret tydeliggjø­res i lovverket», skriver Birgitte Lange.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway