FN advarer mot systemisk rasisme i Storbritannia
LONDON: Rasisme er strukturell og institusjonell i Storbritannia, og mennesker av afrikansk avstamning opplever at grunnleggende rettigheter undergraves, advarer FN.
En gruppe FN-eksperter på mennesker på rasisme har sett på situasjonen i Storbritannia, og konklusjonen er lite oppløftende. Gruppen finner systemisk rasisme.
Gruppen konkluderer med at år med innstramminger har bidratt til å forverre rasediskrimineringen og annen intoleranse mot mennesker av afrikansk avstamning. Denne utviklingen har gitt en negativ innvirkning på deres grunnleggende rettigheter.
– Vi er alvorlig bekymret over det vi ser som straffrihet og unnlatelse i å ta tak i raseforskjeller i strafferetten. Vi ser dødsfall i politiets varetekt, et system som gjør det mulig for mer enn én person å bli dømt for samme lovbrudd, og den lite heldige praksisen med at politiet stanser og ransaker svarte, heter det i rapporten.
Gruppen påpeker at svarte som er blitt utsatt for rasediskriminering og urettferdighet i Storbritannia, opplever det som et traume.
Inngrodd rasisme
FN-ekspertene opplyser at folk av afrikansk avstamning også føler at både offentlige institusjoner og den private sektor viderefører rasehierarkier. Ekspertgruppen har sett på situasjonen i London, Birmingham, Manchester og Bristol.
– Rasisme har vist seg å vaere inngrodd og oppleves over hele landet. De som utsettes for rasisme har heller ingen garanti for å få oppreisning fra myndigheter eller rettssystem, heter det videre.
Det er ikke første gang det pekes på rasisme i det britiske samfunnet.
I oktober i fjor offentliggjorde Universitetet i Manchester i samarbeid med britiske jurister en rapport der de fant bevis på «institusjonell rasisme» i rettssystemet i England og Wales, spesielt i behandlingen av svarte og asiatiske tiltalte.
En uavhengig gjennomgang av politiet i den britiske hovedstaden slo i fjor høst fast at det er nødvendig med en «radikal reform» av hvordan styrken håndterer anklagene mot flere hundre ansatte om kritikkverdig oppførsel. Rapporten avdekket at en rekke påstander om seksuell mishandling, kvinnehat, rasisme og homofobi ikke hadde blitt håndtert på riktig måte.
Windrush-skandalen
I 2014 – under davaerende innenriksminister Theresa May – ble innvandringslovene strammet kraftig inn. Innstrammingene fikk få år senere alvorlige konsekvenser for en gruppe som ikke hadde hatt noen grunn til å tro at de oppholdt seg i landet ulovlig, nemlig de som kom fra landene i det britiske samveldet og saerlig de karibiske øyene mellom 1948 og 1971. De ble kalt Windrush-generasjonen, oppkalt etter skipet mange av dem kom til landet med.
I 2018 kom det som ble omtalt som Windrush-skandalen: Da ble det avslørt at tusenvis av briter av karibisk opprinnelse på feilaktig grunnlag var blitt arrestert, nektet juridiske rettigheter, truet med utvisning og i minst 83 tilfeller feilaktig deportert fra Storbritannia.
Mange hadde mistet jobben og ble nektet helsetjenester og andre rettigheter fordi det ble reist tvil om deres rett til å bli Storbritannia.
I forrige måned rapporterte britiske medier at innenriksminister Suella Braverman hadde skrotet noen av reformene regjeringen hadde lovet å innføre for å ta tak i Windrush-skandalen.
Leder for FNs arbeidsgruppe, Catherine Namakula, har nå bedt om alle tilgjengelige, uavhengige og effektive klagemekanismer.
– Det er avgjørende at alle personer som er berørt av Windrush-skandalen får rettferdig behandling og oppreisning, understreker Namakula.
Kontroversiell Rwanda-plan
Den britiske regjeringens planer om å sende asylsøkere som ankommer landet ulovlig gjemt i lastebiler, eller på båter over Den engelske kanal, til østafrikanske Rwanda, er også svaert kontroversiell.
Planen har møtt sterk kritikk fra blant andre FNs høykommissaer for flyktninger. Storbritannias øverste domstol har konkludert med at planen er innenfor lovens rammer. Men domstolen har også konkludert med at regjeringen ikke har tatt i betraktning de individuelle omstendighetene til asylsøkerne man forsøker å utvise til Rwanda. Dermed ble det bare en delvis seier for britiske myndigheter.
Nå skal britisk lagmannsrett vurdere lovligheten i regjeringens beslutning om å sende asylsøkere til Rwanda.
Namakula mener at det å stramme inn på grunnleggende menneskerettigheter ikke er veien å gå og at det i lengden kan bli kostbart for Storbritannia.
FN-ekspertene mener at det er viktig at britiske myndigheter gjør en innsats for å fjerne det de mener er en arv fra menneskehandelen med afrikanske slaver.
Gruppen vil presentere sine funn og anbefalinger for FNs menneskerettighetsråd i september.