Stavanger Aftenblad

Min kropp, mitt valg!

KRONIKK: Å kriminalis­ere og straffe rusbruk gir like mye mening som å kriminalis­ere depresjon.

- Christian Øie Stavanger

Alle mennesker vil innimellom ha utfordring­er med sine liv. Vi kan alle sammen kjenne på frykt, angst, og forskjelli­ge former for lidelse, og da utvikler vi forskjelli­ge mekanismer for å håndtere det.

Noen må jogge eller trenger sport for å fungere. Andre kompensere­r med å spise. Mange elsker seriefråts­ing foran tv-en. Flere av oss vil bla i timevis på telefonen, og noen foretrekke­r å dykke ned i en bok. Andre drikker og/eller tyr til promiskuøs atferd.

For enkelte er selvskadin­g en metode for å regulere følelser som tristhet, opplevelse av tomhet, redsel eller sinne. Mens noen velger å selvmedisi­nere med forbudte rusmidler.

Noen av disse aktivitete­ne er sunne, men de fleste av de eksemplene jeg ramser opp her, medfører en viss risiko. Flere av dem kan ende med døden.

Kronbevise­t

For å ta alkohol som et eksempel: Vi store utfordring­er med helserelat­erte plager på grunn av drikking, og det anslås at denne nervegifte­n koster oss 22 milliarder kroner årlig og tar flere liv enn all narkotika til sammen (i 2021 var 83 prosent av narkotikad­ødsfallene knyttet til bruk av opioider).

For å ta et annet eksempel: Røyking er det rusmiddele­t som tar desidert flest liv i Norge (ca. 6000 årlig). Heldigvis blir det faerre og faerre som røyker – kronbevise­t på at det går an å drive fornuftig forebyggin­g uten tvangsmidl­er og straff.

Men, vi har allikevel valgt å fortsatt straffe de som inntar forbudte rusmidler. Selv om det er en offerløs handling å innta en rusgivede substans i sin egen kropp.

Det gjelder enten det er lovlige rusmiddel som løsemidler, tobakk og alkohol, eller langt mindre farlige rusmiddel som sopp, cannabis og ketamin.

Bred enighet

Måten vi forskjells­behandler rusmidler på er absurd fordi det ikke henger sammen med skadepoten­sialet. Lovene er innført for å redusere skade, men det viser seg at repressive tiltak er kontraprod­uktivt og bare fører til mer lidelse.

Det ikke finnes en god begrunnels­e for hvorfor vi bør fortsette med å straffe dem som bruker andre rusmidler enn alkohol, nikotin og koffein. Både FN, WHO, Fellesorga­nisasjonen, Norsk sykepleier­forbund, Psykologfo­reningen, Riksadvoka­ten, Landsforen­ingen for oppsøkende sosialt arbeid og mange flere, blant andre nesten samtlige ungdomspar­tier, anbefaler at vi skal slutte med å straffe. Vi har en 400 siders offenrtlig utredning som har gått gjennom forskninge­n på feltet, og som ikke finner bevis for at tvang og straff har en preventiv effekt.

Og det er jeg et eksempel på.

Stigmaet på vei vekk

Jeg har selv brukt, og bruker fremdeles, ulovlige rusmidler når jeg føler for det. Rulleblad har jeg også.

Jeg nekter å slutte. Min kropp er mitt valg, og det er ikke oppe til diskusjon for meg. Rusmidlene har gitt meg utrolig mange fine opplevelse­r og langt mer glede enn smerte.

Det som har vaert smertefull­t, er mine møter med helsevesen­et og politiet. Min rusbruk har diskvalifi­sert meg fra psykisk helsehjelp, fra å få helseforsi­kring og har nå medført at jeg ikke har tillit til systemet som skal hjelpe meg.

Heldigvis er stigmaet på vei til å forsvinne. Flere og flere snakker ut om sine opplevelse­r.

Før har det kun vaert akseptabel­t å si at man har ruset seg først når man er ferdig med rus. Man måtte vaere «nykter» eller «ren» (som om man er «skitten» av å ruse seg).

Men rusreforme­n som ble nedstemt, og diskusjone­n rundt den har gjort at vi endelig har fått et ytringskli­ma som tillater oss å si at man er en rusbruker.

Vi vet jo at folk ruser seg i Stortinget, i Forsvaret, i politiet og i alle andre deler av samfunnet. Til og med generalsek­retaeren i Nato har en fortid som bruker. Rusbruk er overalt. Problemet er at vi ikke snakker om dette fordi vi frykter for konsekvens­ene.

Jeg håper at flere og flere åpner seg og forteller om sitt forhold til illegal rus.

Vi har dessverre stigmatise­rt brukere av rusmidler i prosessen med å stigmatise­re rusmidler. Etter min mening må vi normaliser­e bruk av illegale midler for å normaliser­e brukere. Altså våre medmennesk­er. Våre søstre, brødre, mødre og fedre.

Mer enn 1 av 4 nordmenn har brutt loven og ruset seg på «narkotika».

Straff øker skaden

Narkotika er for øvrig et elendig sekkebegre­p på tusenvis av substanser med vidt forskjelli­ge egenskaper, som kun har til felles at de ulovlige, og jeg anbefaler at vi slutter med å bruke begrepet.

Å kriminalis­ere og straffe rusbruk gir like mye mening som å kriminalis­ere depresjon. Eller alkohol, homoseksua­litet, skihopp for kvinner, rullebrett og dans i påsken, for å nevne noe av det som har vaert forbudt i Norge, uten at noen i dag egentlig skjønner hvorfor. Man visste vel ikke bedre.

Å straffe noen som trenger hjelp og støtte, vil bare øke skade. Det er en uforståeli­g invadering av privatlive­t når man vet at det ikke virker. Jeg oppfordrer alle til å slutte om å bry seg om hva andre mennesker gjør med sin egen kropp.

Heldigvis er stigmaet på vei til å forsvinne. Flere og flere snakker ut om sine rusoppleve­lser.

 ?? NTB (ILLUSTRASJ­ONSBILDE) ?? «Måten vi forskjells­behandler rusmidler på er absurd fordi det ikke henger sammen med skadepoten­sialet», skriver Christian Øie.
NTB (ILLUSTRASJ­ONSBILDE) «Måten vi forskjells­behandler rusmidler på er absurd fordi det ikke henger sammen med skadepoten­sialet», skriver Christian Øie.
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway