En blues for Memphis
KOMMENTAR: Souldronningen Aretha Franklin ble født i Memphis, rockekongen Elvis Presley levde her, og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. ble drept i byen. Han skulle ikke bli den siste.
Første gang jeg kom til Memphis spurte jeg meg selv «hvor er byen»? Bortsett fra noen høyhus nede ved elva, dukker resten av bygningene ned mellom grønne trekroner. Man ser rett og slett ikke byen for bare traer.
Den bladrike idyllen er dessverre en illusjon. Under løvet som gir svalende skygge til fortauer og parker, hersker en annen virkelighet enn den man ser ved første øyekast. Memphis har rundt én million innbyggere, med forstedene, og er åsted for omtrent 300 drap i året.
Byen regnes som en av de verste i USA når gjelder voldskriminalitet. Tyre Nichols, afroamerikaneren som ble drept av fem svarte politibetjenter, er enda et nummer i rekken.
Er fordommer så integrert i det amerikanske politiet at også svarte politifolk blir en del av den systemiske rasismen?
Under valgkampen i 2020 lovte Joe Biden å ta et oppgjør med problemet. Spørsmålet er om han virkelig har prøvd?
Svaret er «for så vidt». Hittil har han utstedt en presidentordre som pålegger alle ledd i det offentlige å behandle folk likt, uavhengig av farge, kulturell- eller sosial bakgrunn. Et dekret av denne typen er skjørere enn en lov som er vedtatt i nasjonalforsamlingen. Så snart en ny president setter seg bak skrivebordet i
Det ovale kontor, kan vedkommende annullere ordren.
Tyre Nichols
29-årige Tyre Nichols ble stoppet av politiet, angivelig for råkjøring. Betjentene fikk ham ut av bilen og la ham i bakken, mens Nichols hevdet sin uskyld. Han ble skutt med elektrosjokkvåpen, men kom seg løs og la på sprang. Da de på ny fikk tak i ham, ble han sprayet i fjeset med en kjemisk substans.
«Mamma!» ropte Nichols. Mens han lå nede, ble han sparket og slått mot kroppen og hodet gjentatte ganger. Han ble omsider kjørt til sykehuset, og døde tre dager senere av skadene.
Memphis er bluesens fødested, men det var også her Elvis levde og virket og gjorde de svartes rock’n’roll til kulturelt uttrykk for ikke bare det hvite Amerika, men hele den vestlige verden. Mange jazzlegender kommer også herfra, og så ble altså Aretha Franklin født her, The Queen of Soul. Den svarte, amerikanske musikken springer i stor grad ut fra Memphis.
Alle bomullsplantasjene i Mississippideltaet førte til at det i sin tid var mange slaver i området. Da borgerkrigen brøt ut og avsluttet slaveriet, var Memphis en av de første større byene i sør som ble frigjort, allerede i 1862. Det gjorde at byen tiltrakk seg mange frigjorte slaver og rømlinger. I 1860 var det registrert 3000 afroamerikanere i byen. To år senere hadde tallet passert 20.000. I dag er 64 prosent av innbyggerne svarte.
De første større raseopptøyene i Memphis brøt ut etter borgerkrigen, i 1866 da blant andre medlemmer av byens politikorps, som for det meste var hvite menn av irsk avstamming, gikk til angrep på afroamerikanerne, drepte 46 personer, voldtok kvinner og stakk om lag 100 bygninger i brann, blant dem skoler og kirker. Deler av det sørlige Memphis, der de svarte innbyggerne i all hovedsak holdt til, ble liggende i ruiner. Bak opptøyene lå en frykt blant hvite arbeiderklassemenn for at svarte skulle ta jobbene fra dem.
På 1890-tallet kom et politisk vedtak som nektet svarte opptak i byens politistyrke. Først etter borgerrettighetskampen på 1960-tallet ble det igjen mulig for afroamerikanere å bli politifolk i Memphis. I mellomtiden var byen åsted for både lynsjinger og annen vold.
Til overs
Til tross for at utviklingen det siste året har vaert positiv, er deler av befolkningen i USA sunket ned i fattigdom og rusmisbruk. Mye av industrien er forduftet, enten fordi den produserte varer som tiden gjorde irrelevante, eller fordi arbeidsplassene ble flyttet til lavkostland. En stor underutdannet befolkning er blitt til overs, og da finanskrisen rammet i 2008, ble teppet revet bort under mange. I dag lever hver fjerde innbygger i Memphis under fattigdomsgrensen.
Underprivilegerte unge menn har rømt inn i gjengkriminalitet. Dette er miljøene Memphis-politiet skulle ta knekken på da det opprettet den hardtslående Scorpion-avdelingen i 2021. «Hot spot-policing» har vaert en suksess i flere amerikanske byer. Praksisen går ut på å kvele kriminaliteten der den er sterkest, blant annet for at den ikke skal spre seg.
De 40 betjentene i gruppen har beslaglagt våpen og narkotika, og gjennomført hundrevis av arrestasjoner.
Scorpion-betjentene som angrep Tyre Nichols, har alle mistet jobben, mens de venter på å komme for retten. Men problemet er ikke løst om de blir dømt i tråd med siktelsen. Problemet er at 400 år med rasistisk praksis skaper holdninger – blant både hvite og svarte – som produserer fordommer i hverdagen.
Det lukter godt i Memphis.
Når det trekker fra sørøst, legger en eim av corn flakes seg over sentrum takket vaere Kellogg’s-fabrikken. Dessuten gjør alle traerne og plantene at byen dufter av kaprifol og magnolia. Det er lukten av «the South». Og når kvelden senker seg, mikser den appetittvekkende røyken fra tusenvis av griller seg inn og stiger opp over alt det grønne sammen med – må det tilstås – en mettet blanding av marihuana og eksos.
Men rasismen lukter ikke. Den stinker.
Rasismen lukter ikke. Den stinker.