Klimakrisens løsning ligger skjult i naturen
KRONIKK: Å utvide eksisterende og reparere ødelagte naturarealer er den billigste og mest effektive måten å redde klimaet på.
Dagens klimakrise har sin årsak i menneskets store behov for energi. Kull var lenge enerådende energikilde i industrien og i husholdningene, men etter hvert kom olje og gass til – alle fossile brensler. Det vokste etter hvert frem fornybare energikilder, som vann-, vind- og solkraft.
Forlot naturlige prosesser
Veldig forenklet kan vi si at klodens problemer med klimaet for alvor tok til under den industrielle revolusjonen, som startet i England rundt 1780. Tradisjonelt håndverk ble erstattet av industriproduksjon, hendene ble erstattet av dampmaskiner og disse igjen måtte drives av noe – kull, – og restene av det fossile brenselet endte som CO₂ i atmosfaeren
Før den industrielle revolusjonen klarte naturen og klimaet seg selv. CO₂ ble da sluppet ut i atmosfaeren, fra bål, skogbranner og vulkanutbrudd, men naturens eget kretsløp og fotosyntesen ordnet opp på egen hånd.
Etter 1780 har de store utslippene av klimagasser fra industrien, og etter hvert fra fossildrevne motorer, skapt en umulig oppgave for naturen. Skogene, myrene og andre økosystemer klarte ikke lenger å ta opp alt overskuddet av CO₂, som dermed siver ut i atmosfaeren. Den begynnende klimakrisen var et faktum. Atmosfaeren utviklet seg til å bli som et gigantisk drivhus for kloden vår.
Naturkrisen forsterker klimakrisen
Alvoret med klimaendringene ble forsterket av at det stadig ble ødelagt mer natur under industriens fremmarsj. Summen av alle inngrepene i naturen – flatehogst av skog, ødelagte myrer, drenering av våtmarksområder, veibygging, forurensing etc. – førte til forringelse av naturarealene, både i utbredelse og i kvalitet.
Naturen fungerte ikke lenger like bra som før – heller ikke som klimabuffer. Dens evne til CO₂-håndtering hadde fått seg en alvorlig knekk
Det ligger i teknologenes ryggmargsrefleks å forsøke å rydde opp i de negative sidene av utviklingen, som den selv har skapt – og da med ny teknologi. I de senere årene har det blitt snakket mye om teknologisk basert fangst og lagring av CO₂. Det skulle til og med bygges opp en egen industri rundt dette («månelandingen» på Mongstad). Man hadde overdreven stor tro på at den teknologiske utviklingen skulle finne hurtige, magiske klimaløsninger, og dermed avverge krisen.
Men én ting er å få til ting i laboratoriene og i småskala produksjon, noe ganske annet er det å lage storskala industri av det. Det tekniske gjennombruddet lot vente på seg – ble det bare en sovepute? Det har aldri blitt sluppet ut mer CO₂ i atmosfaeren enn de siste årene.
Verdenssamfunnets vekkere
FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet så tidlig som i 1988. Panelet driver ikke med egen forskning, men utarbeider klimarapporter som sammenfatter og vurderer all kunnskap om klimaet. Forskerne kommer fra hele verden, også fra Norge. De første rapportene kom på 1990-tallet – stort sett nedslående lesning om skadelig oppvarming av kloden.
FNs naturpanel (IPBES) ble opprettet 21. april 2012. Heller ikke dette panelet driver med egen forskning, men sammenfatter forskning om naturen fra hele verden. Den første rapporten fra FNs naturpanel kom så sent som i 2019 – også dette dyster lesning. Men nå om plante- og dyrearter som forsvinner i hurtig tempo, og om at store områder av naturen ødelegges.
Den nye erkjennelsen fra klimaforskerogså ne er at teknologien alene ikke kan redde klimaet. Våren 2022 kom FNs klimapanels 6. hovedrapport, del 3, med en tydelig oppfordring om også å reparere og verne naturen for å nå klimamålene. Forskningen viser klart at natur og klima er to sider av samme sak. Det som er bra for naturen, er også bra for klimaet.
Ny kunnskap viser også at å utvide eksisterende og reparere ødelagte naturarealer er den billigste og mest effektive måten å redde klimaet på.
FNs natur-toppmøte i Montreal i Canada i desember 2022 følger dette opp med å ha som mål å gjenopprette og verne minst 30 prosent av våre totale arealer på land, langs kysten og i havet – innen 2030.
På tide å ta budskapet på ordet
Tiden er inne for å ta naturens egne klimaregulerende egenskaper i bruk. Dette er prosesser som er bygget opp over millioner av år og faktisk virker. Men det haster!
Minst 30 prosent av land- og vannarealene våre må nå, innen 2030, settes av til inngrepsfrie naturarealer. Dels må disse områdene få vaere i fred for å ordne opp selv, og dels må økologer og andre relevante faggrupper kartlegge og reetablere plantelivet som opprinnelig var der.
Selvfølgelig er det gjort mye bra fra før, men nå må prioriteringene (les: budsjettene) bli preget av denne storstilte gjenoppbyggingen av miljøet – kommune for kommune, fylke for fylke.
Det er valg til høsten, og det er nå viktig at politikerne viser at de forstår alvoret.
Det er valg til høsten, og det er nå viktig at politikerne viser at de forstår alvoret.