Det er på tide å stå opp for våre mødre og fedre
UNGE STEMMER: Aldersdiskriminering i arbeidslivet skjer hver eneste dag. Nå er det på tide at vi unge snakker våre foreldres sak.
Dette er en ode, fra de unge til de voksne. Vi beklager at vi har latt naeringslivet diskriminere dere.
Så lenge. Så åpenlyst.
Vi har ikke sagt noe. Bare latt det skje. En plass på veien glemte vi at mangfold også er ulik alder. Vi lot det bli greit å stemple mennesker som utdaterte, lite endringsdyktige og trauste – på grunn av et tall.
I skrivende stund finnes det over 100 stillingsannonser på Finn.no med formuleringer som:
Ungt og dynamisk miljø.
Ungt og energisk miljø.
Ungt og aktivt miljø.
Det er aldersdiskriminering i det klareste dagslys.
«Hos oss finner du ingen gamle, fastgrodde gubber eller kjerringer»
Det skrives, rett ut, at arbeidsgiveren verdsetter unge høyere enn eldre. At det kun er de unge som er aktive, energiske og dynamiske.
De kunne like gjerne skrevet «Hos oss finner du ingen gamle, fastgrodde gubber eller kjerringer».
Det finnes en rekke studier som viser at eldre mennesker blir utsatt for diskriminering på ulike arenaer. Blant annet ser vi at sjansen for å bli kalt inn til intervju faller markant allerede etter fylte 40 år.
Likevel skriver mediene nesten aldri om aldersdiskriminering. Og likevel har også vi unge latt det passere.
Vi har latt de eldre stå helt alene i kampen. Nå er det på tide å gi dem noen allierte.
Den yngre generasjonen må fortelle våre ledere at vi ikke er interessert i noe «ungt miljø». Vårt mål er å utvikle oss. Få andre impulser og ulike perspektiv. Da trenger vi de som er eldre enn oss.
– Komplett ulogisk
De jeg har laert mest av – og ledd mest med – i løpet av min karriere, har vaert mennesker som er dobbelt så gamle som meg.
Ikke bare har de haugevis av erfaringer og kunnskap. De er også vel så energiske, morsomme og dynamiske som de yngre.
Jeg har selv en mor i 50-årene som gang på gang opplever at søknadene hennes ikke engang blir besvart. Det er ikke bare respektløst og trist. Det er komplett ulogisk.
En gjenganger er argumentet om at det ikke er vits å ansette folk som «snart skal gå av uansett». Vel, tiden da folk var ansatt i 30 år i samme bedrift er over.
Tall fra USA viser at gjennomsnittlig ansettelsestid der i landet i fjor var rett over fire år. En 50-åring kan altså vaere lojal overfor minst fire ulike arbeidsgivere til før pensjonsalder. Er det lojalitet du vil ha, så bør du i alle fall ikke ansette en haug unge mennesker. Vi skal opp og frem, og forlater dere snart uansett. En voksen arbeidstaker kan gjerne velge å bli ut karrieren.
De har mer livserfaring, har vaert gjennom store endringer gjennom en lang karriere – og vil ha mye mindre fravaer. De skal ikke hente i barnehage. De må ikke vaere hjemme fordi 4-åringen har feber for tredje gang på fire uker.
Det finnes rett og slett ingen akseptable argumenter for at mennesker over 50 skal vaere mindre attraktive enn yngre arbeidstakere.
Og det finnes i hvert fall ingen akseptable grunner til å åpenlyst aldersdiskriminere foreldrene våre – uten at generasjonen under dem står opp for dem og sier ifra.
Arnulf Øverland pusha 50 da han skrev «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv».
Ganske godt skrevet til å vaere en utdatert, lite energisk, udynamisk, gammel mann.