Trond Olsen er død
MINNEORD: 17. januar mistet vi vår gode kollega og venn. Han ble bare 58 år gammel. Det var en umåtelig tung dag for oss kollegaer, og med det er en aera over.
Et stort tap for både selskapet Equinor, for organisasjonen tilknyttet oljeplattformen Kristin og for alle som har hatt gleden av å møte dette fantastiske mennesket. De fleste som har hatt gleden av å møte Trond, husker det. Og husker det som en positiv opplevelse. Han var unik.
I snart 20 år har han jobbet med og på Kristin plattformen som Automatiker. Først i prosjektfasen på Stord, og etterpå ute på Haltenbanken. Før dette jobbet han både på plattformen Veslefrikk og på Mongstad raffineriet. Yrkeslivet startet derimot som telegrafist og sjømann i utenriksfart, kun 17 år gammel. Etter noen år som global reisemontør hos Framo Engineering AS, begynte han å jobbe for Statoil, som senere ble Equinor.
Man trenger mange superlativer når man skal beskrive Trond. Han var en laerevillig perfeksjonist med utrolige evner til å tilegne seg kunnskap, og bringe kunnskap videre. Som ferdig utdannet telegrafist ble han tildelt klokke av skolen som beste elev. Senere, da han var elev på automasjonslinjen ved Austrheim Videregående skole, ble laereren syk. Trond steppet selvsagt inn som laerer. Da han gikk ut fra Bergen Tekniske Fagskole, var han den første som gikk ut med karakter 6 i alle fag. Det er sjeldne egenskaper. Han var en faglig støtte for så mange, uavhengig av fag. Han kunne så mye.
Samtidig var han full av gode historier og godt humør, og med sin lune humor var han en skikkelig humørspreder. Trond var så god å fortelle historier at du følte du var en del av dem. Han hadde en oppriktig interesse for menneskene rundt seg. Trond var en man kunne gå til med bekymringer og alvorlige ting. Han lyttet, kom med gode råd og var en fortrolig person man virkelig kunne stole på. Derfor var han også en støtte på det personlige planet, for veldig mange.
Trond var stolt av arbeidsplassen sin, historien og resultatene man har levert. Med en genuin interesse for selskapet og plattformen Kristin. Etter hvert ble Statoil til dagens Equinor, men som for så mange andre, var også dette en trist dag for han.
Som Trond formulerte det i dette intervjuet: «Mye av historien forsvinner med Statoil-navnet. Jeg har inntrykk av at det handler om å vaere mest mulig hipp og moderne. For meg er det den gamle oljedråpen som er Statoil-logoen».
Sikkerhet var alltid øverst på agendaen til Trond. Han fulgte godt med på det som skjedde i selskapet og på Kristin, uavhengig av om han var om bord, eller hjemme på fri. Mange opplevde at han tok kontakt om noe unormalt oppstod om bord. «Jeg har hørt at dere har utfordringer, hva kan jeg bidra med?» Veldig ofte hadde han mye å bidra med. Drivkraften hans var sikker og effektiv drift, alltid. Dette var ikke noe han skrev timer for. Han var ikke drevet av personlig vinning. Han ville hjelpe.
Det blir krevende for oss kollegaene å gå videre uten Trond. Vi kommer til å savne både hans faglighet, hans sikkerhetsfokus, hans omtanke på det menneskelige planet, humøret og mennesket. Vi må prøve å videreføre arbeidet hans, ikke minst når det gjelder sikkerhet. Det skal vaere trygt å arbeide i Nordsjøen.
27. januar ble Trond begravet ved Arna kirke, og en fullsatt kirke fulgte han til graven. Vi føler med familien og dere pårørende som har mistet enda mer enn oss arbeidskameratene. Vi er svaert takknemlige for at vi fikk ta del i den vakre seremonien dere hadde organisert. Det var rørende hvordan dere møtte oss, og inkluderte oss, ikke minst at vi var velkomne på den etterfølgende minnestunden.
Hvil i fred Tronol. Minnet ditt lever videre.
En siste hilsen fra arbeidskamerater og kollegaer.