Raust og rettferdig
LEDER: Det er viktig at politikerne har gode ordninger. Men det er også viktig at disse fungerer slik de er tenkt å fungere.
«Vi må ha godtgjørelser folk opplever som rettferdige,» sa ordfører Stanley Wirak (Ap) til Aftenbladet mandag. Han sitter i utvalget som skal gå gjennom sandnespolitikernes ordninger om frikjøp.
Kommunepolitikere blir frikjøpt for å kunne bruke nok tid på vervet som politiker. Det skal nemlig vaere mulig for folk i alle livssituasjoner, med alle mulige yrker og inntekter å bli politikere i en periode. Det er viktig for demokratiet.
Et partis frikjøp beregnes etter antallet representanter i kommunestyret. I tillegg gis det frikjøp for plass i formannskap og til gruppeleder. Slik det er nå, kan også en representant bli frikjøpt flere steder.
I Sandnes ser man nå på ordningen, for den har gitt noen uheldige utslag.
Folkets parti, tidligere Folkeaksjonen mot bompenger, fikk fem representanter i Sandnes ved sist kommunevalg. Tre av dem har meldt seg ut, en har blitt ekskludert. Frikjøpsordningen følger partiet, dermed sitter nå Alexandra Eva Lind igjen med det meste av partiets frikjøpsmidler. I tillegg har hun også politiske verv i fylkeskommunen, og er frikjøpt også der. Til sammen utgjør det 1,12 millioner kroner. Ordførerlønnen i Sandnes er til sammenligning på 1,19 millioner kroner.
Lind sier selv til Aftenbladet at hun syns det er ubehagelig, og var for øvrig en av dem som stemte for å sette ned lønnen for politikere i Sandnes.
Da ordningen ble laget, tok den ikke høyde for at partier kan gå i oppløsning, at flere melder seg ut av et parti midt i en periode, eller at de kan få frikjøp for verv flere steder samtidig, sier Wirak. Det siste har fått varaordfører Pål Morgen Borglis (Frp) politikerlønn opp i naermere 1,3 millioner, og Frode Myrhols – for Folkets parti i Stavanger – opp i over 1,8 millioner.
De fleste politikere jobber mye, i et tillitsverv hvor det heller ikke er enkelt å skjerme fritid og privatliv. Vi vet også at flere og flere vegrer seg for å påta seg politiske verv, for trykket fra sosiale medier og ulike kommentarfelt kan bli for sterkt og for stygt.
Samtidig har misbruk av ordningen med pendlerboliger og juks med reiseregninger blant en del av stortingsrepresentantene svekket tilliten til at politikere bare bruker ordningene slik de er tenkt, og ikke slik de selv kan få mest mulig ut av dem.
Det er derfor klokt å gå gjennom dette med jevne mellomrom, for å sjekke om de fungerer slik de var tenkt. Wirak har selvsagt rett i at folk må oppleve dem som rettferdige. Vi kan legge til at de samtidig må vaere gode nok.
Da ordningen med frikjøp ble laget, tok den ikke høyde for at partier kan gå i oppløsning.