Helleristninger stopper ikke ny gårdsvindmølle
AUSTRE ÅMØY: – Dette er som å kjøpe en ekstra traktor, sier Erlend Harestad (33) om vindturbinen som fylkesutvalget i Rogaland nå har sagt ja til.
Bonden trasker på gummistøvler over Bergaberget på Austre Åmøy.
Her – på gårdens høyeste punkt – vil han sette opp en vindmølle, som måler 26 meter til vingespissen.
Bondelaget og vindkraftselskap tror bønder vil bygge flere tusen vindmøller i årene framover», skrev Nationen i 2011. På den tiden ville Senterpartiet ha 1000 gårdsturbiner bare i Rogaland. Først nå er noe i ferd med å skje. Bakgrunnen er at kraftprisen i sørlige Norge i snitt var på rekordhøye 200 øre/kWh i 2022, mer enn en dobling fra prisen i 2021.
Etter at NRK Rogaland nylig laget reportasje om gårdsvindmøller, har Scanwatt i Kristiansand fått cirka 25 henvendelser fra Rogaland.
– Telefonen sto nesten ikke stått stille de første dagene. Mange har lyst til å bli selvforsynt med energi, sier Knut Henriksen i Scanwatt, som skal leverer vindturbinen til Erlend Harestad.
Helleristninger og fornminner
Investeringen er på 1,5 millioner kroner for selve mølla – omtrent som en ny traktor. Andre bønder har satset på solkraft.
– Vind har vi hele året. Potensialet er større enn sol. Det har vi ikke på nettene, sier Erlend Harestad.
Stavanger kommune har for lengst sagt ja, men vernemyndighetene skulle også ha et ord med i laget. Austre Åmøy har med 1200 figurer en av landets største samlinger av helleristninger og noen av de best kjente ristningsfeltene i Norge. For å kunne sette opp ei gårdsvindmølle i dette området, kreves det en saerskilt tillatelse av Rogaland fylkeskommune etter kulturminneloven.
Først sa fylket nei. Avslaget ble begrunnet med at tiltaket ville bli godt synlig, dominerende og utilbørlig skjemmende for kulturminnene.
I tillegg sier «Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland» fra 2007 at det er bedre med større utbygginger konsentrert til avgrensede områder framfor spredt utbygging av mindre anlegg.
Erlend Harestad påklaget avslaget og brukte 50.000 kroner på nye og bedre illustrasjoner.
Jeg har regnet ut at strømmen fra vindmølla vil koste 1 krone per kilowattime – og så slipper jeg nettleie.
14–1 i fylkesutvalget i går
Dette fikk fylkesdirektøren til å endre syn og fylkesutvalget godkjente prosjektet i går med et par meter lavere plassering i terrenget.
– Dette er jo ikke en sånn
Erlend Harestad, bonde
gigant som de bygger i de store vindmølleparkene. Det er noe som passer inn på gården. Med justeringene som det er blitt enighet om nå, blir gårdsvindmølla litt mer tilpasset i området og terrenget, sa Kjartan Alexander Lunde (V).
Bare SV stemte mot. Heidi Bjerga ville ikke gi dispensasjon i et sårbart terreng med så mange verdifulle kulturminner.
– Det kan ende med en uoversiktlig situasjon i forhold til vindmøller hvis vi først åpner for dette, advarte Bjerga.
– Vi i Folkets Parti er i utgangspunktet imot vindkraft på land og til havs, men dette er ei gårdsvindmølle. Vindmøller på gårder er brukt så langt tilbake i tid som man kunne utnytte vinden. Jeg synes det er ganske greit, sa Frode Myrhol.
Gården på Austre Åmøy leverer 400.000 liter melk og avler foreldredyr for kyllingproduksjon. Til dette går det med cirka 300.000 kilowattimer (kWh) totalt, fordelt på elektrisk energi og propan til oppvarming.
Gårdsvindmølla skal i teorien produsere cirka 100.000 kWh per år.
– Jeg har regnet ut at strømmen fra vindmølla vil koste 1 krone per kilowattime – og så slipper jeg nettleie, sier Harestad, som har beregnet at fastprisavtale blir dyrere.
Ved å produsere strømmen selv, vil bonden ha forutsigbarhet og kontroll på en viktig innsatsfaktor, og bli mindre sårbar for svingninger i pris på elektrisk kraft.
Folk daglig innom Skurve
På industriområdet Skurve i Gjesdal er det vindstille når Aftenbladet er innom. Gårdsvindmølla til Sivertsen AS står. Maskin- og landbruksforhandleren lanserte planene for Gjesdal kommune sist sommer. Allerede i begynnelsen av januar var vindturbinen på plass.
– Det er folk innom daglig. Mange reiser ens aerend for å se på mølla, sier Tore Sivertsen, som selger 150–200 traktorer per år.
Noen kommer fordi de er interessert i å sette opp en lignende. Andre for å høre hva slags lyder de får i nabolaget.
– Det naermeste rommet til vindmølla er kantina vår. Når vi sitter og spiser, hører vi en durelyd, men den er ikke til sjenanse.
Når det blåser, hører vi vinden bedre enn mølla, sier Tore Sivertsen.
Vindturbinen er 26 meter opp til vingespissen. En krane på nabotomta er enda høyere. Det er en liten propell sammenlignet med Askos vindturbiner på fjelltoppene i naerheten.
Sivertsens mølle har kapasitet til å produsere 600 kWh på ett døgn. Rekorden så langt er 390 kWh. Den første måneden produserte vindturbinen cirka 3000 kWh. Det er mindre enn forventet.
Leverandøren Scanwatt har estimert årsproduksjonen til 79.000 kilowattimer per år, omtrent like mye som strømforbruket til traktorforhandleren.
Tore Sivertsen tror ikke turbinen vil produsere så mye, for tomta har ikke den mest optimale plasseringen for kraftproduksjon. Det er han komfortabel med. Han synes det er spennende og kjekt å vaere først ute med denne typen vindturbin. Og det gir bedriften en grønn profil.
– Vi kan ikke angre nå. Får ikke gjort noe med det. Vi har verken innvirkning på vinden eller strømprisene. Nå skal mølla bare få stå og gå.